– Legeforeningen er blitt en passiv aktør

I innlegget «Når spydspissen blir liggjande i skuffen», publisert i Tidsskriftet 26. mars skriver Bakke blant annet:

«Å vere lege i norsk helsevesen er risikosport – enten i form av å ikkje få vaksine mot covid-19, slik mange framleis ikkje har fått, eller i form av at vaksinen kan ha gitt verst tenkelege utfall for helsearbeiderar med mange gode leveår føre seg.»

Bakke stiller også spørsmål ved Legeforeningens innsats under pandemien i innlegget, og maner til deltagelse på årets landsstyremøte.

Bjørg Bakke er fastlege i Porsanger kommune, Finnmark. Bakke er tidligere leder for Norsk medisinstudentforening.

– Kan du fortelle om bakgrunnen for innlegget?

– Bakgrunnen er en generell oppgitthet og resignasjon over utviklingen i helsevesenet når man jobber klinisk. Vi er et av få land der helsepersonell ikke er prioritert i vaksineringen mot covid-19. Nå er cirka 40 prosent av alt helsepersonell vaksinert. Det er helt utrolig. Dette er mennesker som skal behandle og hjelpe mennesker.

– Del to av bakgrunnen kommer fra et fagforeningsperspektiv, altså om Legeforeningen. Hvordan Legeforeningen forvalter ansvaret på mine og andre innmeldtes vegne. Jeg opplever ikke at de sier fra ordentlig.

– Og i tillegg får helsepersonell den vaksinen med de dårligste resultatene. Jeg sier ikke at det er en dårlig vaksine, men den med de dårligste resultatene av de tilgjengelige vaksinene. Noe som topper seg når det kan vise seg at den kan være årsak til dødsfall og blodpropp. Det er alvorlige bivirkninger. Noe som gir konsekvenser for resten av livet.

Les Legeforeningens svar: – På to punkter trekker Bakke gale slutninger

Bakke mener det under pandemien har vært for lite oppmerksomhet rettet mot arbeidsbelastning på leger og helsepersonell, og beredskap under pandemien.

– Når man ikke en gang klarer det under en pandemi blir man flau på våre egne vegne.

Bakke peker på valg i Legeforeningen og sier det er viktig at alle får sagt sin mening i den forbindelse.

– Men det er mange som sliter med å ta plass, terskelen for å si ifra er høy.

– Handler om hele legestanden

– Hva er det du savner fra Legeforeningen?

– Det er mye. Jeg mener vi som fagforening, og jeg sier vi- for dette handler om hele legestanden, er blitt en passiv aktør. Vi har ikke reell streikerett og ikke en reell mulighet til å sette foten ned. Vi har ikke noe å forhandle med.

– Staten sier ikke ja bare fordi Legeforeningen sier «vær så snill» og spør fint. Leger har ikke reell streikerett. Dette er noe som har stått fast og utviklet seg over tid. Leger jobber ekstremt mye, og så vil kanskje mange si at leger tjener bra, men vi tjener ikke like bra som når disse avtalene ble fremforhandlet.

– Si du som fastlege har en omsetning på 1,2 millioner kroner. Det skal dekke egen lønn, gjerne en helsesekretærs lønn, lokaler og pensjon. Fordel det resterende på en arbeidsuke på 55 timer. I tillegg tar en fastlege all risiko. Gjøres det feil på grunn av overarbeid kan man havne i fengsel eller miste lisensen. Og det er ingen måte å styre inntekten på, kun utgiftene.

Bakke mener det er likt for leger i sykehus og sier alt handler om effektivitet.

– Når politikere trekker helsevesenet i det de kaller pasientenes helsevesen er det i realiteten i motsatt retning, de sliter ut leger og helsepersonell.

– Jeg mener Legeforeningen mister sitt mandat hvis de ikke snakker om legers arbeidsbetingelser. Det burde ikke være tabu å snakke om ens medlemmers betingelser.

– Forfall av strategien over tid

– Er dette er et samtaletema blant kolleger og venner?

– Det er et stort tema. Og noe av problemet er at på grasrotnivå er det stor frustrasjon. Men fagforeningen er satt opp slik at det er vanskelig å få rekruttert nye medlemmer opp i systemet. Mange representanter velges i noen tilfeller av veldig få på årsmøtet. Det er foreningen sitt ansvar å sikre rekruttering.

– Men det er viktig å påpeke at dette ikke handler om noen enkeltpersoner i Legeforeningen, og som jeg synes gjør en dårlig jobb. Det handler om et forfall av strategien over tid.

– Men når det gjelder årets årsmøte og minimering av deltagelse, det synes jeg blir feil. I år burde alle få komme og si sin mening med tanke på at det er valg. Alle burde være vaksinert og ha mulighet til å komme.

– Jeg tror dette er noe som blir interessant i tiden fremover. Jeg kjenner mange som er frustrerte og som har sluttet å praktisere legeyrket. De søker seg til næringslivet og konsulentrollen.

Rettighetssamfunnet

– Hvilke tilbakemeldinger har du fått på innlegget?

– Innlegget var opprinnelig en facebook-post i gruppen «Leger i Norge». Det fikk 1200 likes, så det er i hvert fall mer enn to som er enig i mye av det jeg tar opp. Det var på bakgrunn av det innlegget at Tidsskriftet tok kontakt og lurte på om jeg kunne skrive det ut og sende det inn.

– Har tittelen «Spydspissen som blir liggende i skuffen» en ekstra mening?

– Det er min personlige mening at leger er spydspissen i helsevesenet. Og så er det mye som må på plass for at en spydspiss skal fungere optimalt.

– Med det mener jeg at det er mange debatter om og i helsevesenet, og jeg opplever at vi sidestiller oss med andre. Som påvirker betingelsene vi jobber under. Til slutt så handler det om hvilket helsevesen vi vil ha. For eksempel fastlegeordningen, ryker den så blir det vanvittig dyrt.

– Rettighetssamfunnet har trådd inn i helsevesenet og Legeforeningen- man tror man får uten å kjempe og stå på barrikadene.

– Må ikke være tabu

Bakke sier legeyrket har en spesiell plass i samfunnet og vil alltid være omdiskutert.

– Mange skjønner og har forståelse for at jobben er vanskelig, mens mange mener vi har det godt og tjener bra.

– Men faktum er at uten lege kommer ikke en pasient friskere ut av sykehuset eller fastlegekontoret. Det må ikke være tabu å si at min jobb betyr noe. Jeg vet om mange yngre og eldre leger som føler på akkurat det. Også er vi kanskje uenige om hvordan man skal kjempe for rollen og yrket vårt.