Dette er ekspertutvalgets vaksinedom
Ekspertutvalget anbefaler at Norge ikke starter opp igjen bruken av AstraZeneca-vaksinen og lar være å kjøpe inn vaksinene fra Janssen. De vil også flytte unge voksne frem i vaksinekøen.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Mandag formiddag overleverte Lars Vorland rapporten fra ekspertutvalget, som har vurdert bruken av virus-vektor-vaksinene til AstraZeneca og Janssen, til helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Ekspertutvalget anbefaler at Norge ikke starter opp igjen bruken av AstraZeneca-vaksinen og lar være å kjøpe inn vaksinene fra Janssen.
– Vi anbefaler at disse vaksinene ikke tas inn i det norske vaksinasjons-programmet, sier Lars Vorland.
Vil tilby vaksine utenfor programmet
Utvalget anbefaler å gjøre vaksinene tilgjengelig utenfor programmet, men er delt i synet på hvilke kriterier som skal legges til grunn for slik bruk.
Flertallet, som består av Anne Kjersti Befring, Jon Michael Gran, Gunnveig Grødeland, Kathrine Kristoffersen, Steinar Krokstad, Ingvild Sørvoll og Lars Vorland, mener at dagens smittesituasjon i Norge tilsier det kun unntaksvis vil være forsvarlig å tilby valgfrie virusvektor-vaksiner.
– Et mindretall mener at vaksinene fra AstraZeneca og Janssen kan tilbys på resept til dem som ønsker det. De vektlegger at den enkelte selv er best i stand til å vurdere risikoen, egen situasjon og behovet for å få vaksine flere uker tidligere, sier Vorland.
Mindretallet består av Gunnar Bovim, Ingrid Hjort, Linda Nøstbakken og Baard-Christian Schem.
Se kriteriene for frivillig bruk av virus-vektor-vaksiner nederst i denne saken
Vil prioritere de unge
Ekspertutvalget mener i tillegg at personer mellom 18 og 25 år bør prioriteres i vaksinekøen.
– Utvalget mener at kontakthyppighet på gruppenivå bør tas hensyn til i vaksinestrategien. Det innebærer å vurdere om aldersgruppen 18-25
år burde prioriteres frem i køen, sier Vorland.
Begrunnelsen for dette er både den skjevfordelte tiltaksbyrden gjennom pandemien, gruppens mobilitet og bidrag til smittespredningen.
– De unge vil da få raskere mulighet til å delta i samfunnet. Det er allerede gjort en viss geografisk skjevfordeling i Norge på grunn av skjevt smittetrykk, noe utvalget mener er velbegrunnet. Ved å redusere smitten i områder med høyt
smittetrykk, reduseres sjansen for spredning til andre regioner, heter det i rapporten.
– Utvalget har gjort et stort og godt arbeid på kort tid. Regjeringen vil nå gå grundig gjennom rapporten og bruke den som beslutningsgrunnlag sammen med Folkehelseinstituttets anbefaling for å ta stilling til bruk av disse vaksinene, sa Høie da han mottok rapporten.
Ekspertutvalget har gjort en helhetlig risikovurdering både på individnivå og samfunnsnivå for bruk av virusvektor-vaksiner. Utvalget har medlemmer fra inn- og utland, og har blant annet vurdert internasjonale data på bivirkninger og risiko.
På pause
Bruken av AstraZeneca ble satt på en midlertidig pause 11. mars i år etter meldinger om alvorlige sykdomstilfeller internasjonalt og dødsfall etter vaksinasjon.
Det er kun Norge og Danmark i hele EU/EØS-området som ikke bruker vaksinen fra AstraZeneca. Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) vurderer den positive effekten som høyere enn risikoen. I Sverige bruker de AstraZeneca-vaksinen til personer over 65 år.
Man bør vurdere om aldersgruppen 18-25 år skal prioriteres frem i køen. Lars Vorland
FHI sier nei
Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler å stanse bruk av vaksinen på grunn av risikoen for sjeldne, men svært alvorlige, bivirkninger og dødsfall i Norge. FHI vurderer risikoen knyttet til vaksinene fra AstraZeneca opp mot risikoen for å dø av covid-19 slik smittesituasjonen er i Norge nå.
Mandag ble det også kjent at FHI heller ikke anbefaler vaksinen fra Janssen i Norge.
Folkehelseinstituttet foreslår imidlertid at det bør vurderes om Janssen-vaksinen vi har mottatt så langt, og det vi vil motta den nærmeste tiden, skal brukes til å bygge opp et beredskapslager i tilfelle det oppstår svikt i leveranser fra mRNA-produsentene eller ved en dramatisk forverret smittesituasjon.
Nøye studert
Siden det ble fastslått en sammenheng mellom AstraZenecas Covid-19-vaksine og det svært alvorlige sykdomsbildet trombotisk trombocytopeni (VITT), har det vært knyttet spenning til forekomsten av skadelige antistoffer etter vaksinen.
Forskere ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i samarbeid med Sykehuset Østfold, fant at forekomsten av skadelige antistoffer etter første dose av AstraZeneca-vaksinen var lav.
I forrige uke publiserte norske og danske forskere en registerstudie i BMJ på over 281.000 personer som har fått AstraZeneca-vaksinen og fant 11 ekstra tilfeller av venøse blodpropper blant 100.000 vaksinerte.