OUS har overvåket mer enn 200 covid-19-pasienter hjemme: – Skjermer sykehuset

– Dette er en randomisert prospektiv studie med covid-19-pasienter som ble overvåket hjemme, sier Lars Wik, anestesioverlege ved OUS.

Overvåkning av covid-19-pasienter er utført digitalt ved bruk av ulike sensorer for å måle respirasjon, surstoffmetning, hjertefrekvens, hjertefrekvens variabilitet, temperatur, blodtrykk samt NEWS II og symptom selvrapportering.

– Alle målinger og rapporteringer ble fulgt opp av lege gjennom hele forløpet i godt samarbeid med primærhelsetjenesten, sier Wik.

Studien ble startet opp i mars 2020. Artikkel om studien er per nå ikke publisert. Wik sier at noe over 200 pasienter ble inkludert i studien, og at det nå forberedes innsending av artikkel til et internasjonalt tidsskrift.

Pasienter ble rekruttert fra Lillestrøm, Bærum og Lund universitetssykehus akuttmottak i Sverige, samt via testpoliklinikken på Ullevål sykehus for både helsepersonell og ikke-helsepersonell som jobber ved OUS.

Fryktet italienske tilstander

Wik forteller at initiativet til studien kom i starten av pandemien på bakgrunn av samtaler med italienske kolleger.

– I starten av pandemien hadde jeg nesten daglige samtaler med kolleger i Milano, Italia. De fortalte om det som bare kan beskrives som et sant «helvete». De fortalte om at det var så mange pasienter som hadde behov for intensiv helsehjelp at ambulansene stod i kø utenfor sykehusene og at pasienter døde mens de ventet.

– På dette tidspunktet visste ingen om noe tilsvarende ville kunne skje i Norge.

– Det vi visste var at hvis det ble tilfellet så ville sykehusene kollapse i løpet av kort tid.

Slik ble det ikke.

– De fleste ble ikke veldig syke. Noen ble selvfølgelig det, men den store gruppen trengte ikke sykehusbehandling. Men de trengte en form for overvåkning når det ble bestemt på kommunalt nivå at de ikke skulle legges inn.

– Samtidig visste man ikke hvordan sykdommen ville utvikle seg. Det eneste man kunne gi beskjed om var å drikke vann og ta febernedsettende.

Wik var på det tidspunktet involvert i et annet prosjekt med hjemmeovervåkning, men for en annen pasientgruppe.

Fyrstikkeske-sensor

I overvåkningen er det benyttet en norsk-utviklet sensor som pasient har med seg i seng eller stol der pasienten oppholder seg. Det er selskapet Norsk Telemedisin som har utviklet sensor og levert overvåkningsutstyret som er brukt i studien.

– Når hjertet slår så sendes det et slagvolum ut i hovedpulsåren som genereres til vevet rundt og i organer, fett og til madrass eller stolen man ligger eller sitter i. Disse signalene plukkes opp av sensoren som sender kryptert signal videre til vaktrom hvor det kan leses av. Det er som Newtons tredje lov.

– Dette er en sensor på størrelse med en fyrstikkeske, som inneholder avansert teknologi. Denne legges under overmadrassen eller i stolen man sitter i. Slik vil den overvåke vitale parametere, respirasjon og hjertefrekvens. Pasienten trenger ikke gjøre noe selv.

– Slik kan vi overvåke en pasients utvikling basert på antall pust, antall hjerteslag i minuttet og hvordan sykelighet eventuelt forverrer seg basert på matematiske modeller.

Sensoren er i tillegg til pulsoksymeter og andre sensorer, samt spørreskjema.

– Pasientene gjorde målinger tre ganger om dagen og ved forverrelse. I tillegg svarte de på spørsmål som de sendte kryptert til oss.

– Vi brukte en slags sykelighetsskala, basert på NEWSII, som er internasjonalt anerkjent- og objektive skåringer av sykelighet.

Her kan man lese mer om studien.

Fange opp de som blir dårligere

Wik peker på viktigheten av at hjemmeovervåkning er knyttet til infrastruktur med helsepersonell og at pasienter måles passivt gjennom sensorer.

– Når pasienter vi så begynte å bli dårligere tok vi kontakt, da rådet vi enten til å dra til legeundersøkelse, få et legevaktbesøk hjemme, eller sende en ambulanse hjem til pasienten. Slik fanger vi de opp før de havner på intensivavdelingen.

– Det er hele hensikten med dette; å hindre sykehusinnleggelse for dem som ikke trenger det og detektere en sykehusinnleggelse før pasienten blir så dårlig at vedkommende må på intensiv avdeling.

– Dette er med på å skjerme sykehuset for innleggelser og samtidig gi pasienter adekvat behandling.

– Hva kan du si om resultater fra studien?

– Vi vet at pasienter har blitt henvist til sykehus tidligere basert på målinger vi har gjort og før de ble så dårlige at de nærmet seg stupet. Vi klarte tidlig nok å identifisere de som var på vei den retningen.

Wik sier det har vært flere positive tilbakemeldinger fra pasienter.

– Det har vært mye positive tilbakemeldinger fra pasienter. Blant annet om den tilgjengeligheten som er gjennom dette. Pasientene vet at de blir overvåket og kan ta kontakt med spørsmål. Det er viktig at pasient-lege eller pasient-helsepersonell kontakten blir ivaretatt.

Interessekonflikt: Lars Wik oppgir å ikke ha noen interessekonflikt i forbindelse med studien.