Starter klinisk studie av malariamedisin på Ahus

– Vi har startet inklusjon i det vi kaller for en pragmatisk klinisk studie, sier professor Olav Dalgard ved Universitetet i Oslo.

Dalgard er overlge ved Akershus universitetssykehus (Ahus), hvor studien allerede har begynt å inkludere pasienter.

Designet til studien er beskrevet på Clinical Trials.

– Vi randomiserer pasienter ved innleggelse på sykehuset, og bruker de dataene vi har i deres elektroniske journal, uten egentlig å måtte hente inn så mye annet, forklarer Dalgard. 

Han forklarer at den viktigste studiespesifikke prosedyren er måling av virusmengde i halsen dag null, to og fire, forklarer Dalgard.

Tror inklusjon går fort
Dalgard jobber vanligvis med Hepatitt-C men er nå som alle andre helsepersonell engasjert i arbeid med Covid-19. 

Han tror at det vil gå fort å få inkludert målet om 50 pasienter.

Nylig skrev Dagens Medisin om at OUS blant annet deltar i en studie på hydroksylklorokin i regi av WHO.

Dalgard presiserer at denne studien skiller seg fra WHO-studien, som undersøker hvordan medikamentet påvirker sykdomsforløpet til Covid-19-pasientene.

– Det som er spesielt i vår studie er at vi måler hvor fort virus blir borte. Vi skal måle mengden virus i halsen hos pasienten, og undersøke om fallet i virusmengde over tid lar seg påvirke av hydroksylklorokin.

Gammel malariamedisin
Hydroksylklorokin og klorokin, er en gammel malariamedisin, som det finnes flere generikaprodusenter av. President Donald Trump har i flere taler oversolgt effekten av medikamentet.

Noe medisinerne i staben hans åpent har kritisert, fordi det foreløpig ikke foreligger evidens på om medikamentet har en effekt ved Covid-19.

Dagens Medisin har tidligere skrevet om norske leger som har skrevet ut medikamentet profylaktisk til familie og seg selv, for å beskytte seg mot SARS-CoV-2.

Dalgard presiserer at studien de starter opp på Ahus ikke undersøker medikamentets profylakseegenskaper, men at de skal gi det til personer som allerede er lagt inn på sykehus for Covid-19. 

– Vi inkluderer ikke de aller sykeste, men de som er syke nok til å være på sykehus, med moderat til alvorlig sykdom.

Mål å vise effekt
Dalgard forklarer at målet med studien er å vise om medikamentet kan påvirke virusmengden.

– Da kan vi finne senere finne ut når det er riktig å behandle med klorokin. Antakeligvis må vi behandle pasienter tidlig, før de får ukontrollert immunrespons på sykdommen.

Dalgard sier han vil bli overrasket dersom det er tidlig nok å behandle med hydroksylklorokin på sykehus, for å få en god effekt av behandlingen.

– Grunnen til at vi gjør det på sykehus, er at det er lettere å få i stand et testapparat. Vi har kun brukt 14 dager fra idé til alle godkjenninger var på plass. Det er en ny rekord.

Han sier at folk fortsatt har en betydelig virusmengde i luftveiene når de kommer på sykehus selv om mange har vært syke i mer enn en uke.

– Vi vil undersøke om vi kan undertrykke virus med dette midlet. Kanskje det vil påvirke forløpet, men vi er såpass nøkterne at vi ikke har veldig store forventninger til det. Det vi ønsker å vise er at middelet har en antiviral effekt. Neste skritt blir å designe studier hvor hydroksyklorokin gis tidligere i sykdomsforløpet, eller kanskje til og med før man er blitt smittet.

– Trygt i små doser
Dalgard peker på at man i lave doser har erfaring med at dette er et trygt medikament.

I Ahus-studien gir de høyere doser, og passer derfor «nøye på» hva som skjer med pasientene.

– Hvis dette har en antiviral effekt, så tror jeg den er svak.  Deretter blir det å undersøke om man vil kunne undertrykke sykdomsforløp hvis vi bruker legemiddelet på en rasjonell måte. Dette vet vi ikke, sier Dalgard.

Han peker på at prosessen med å få i gang studien har vært imponerende.

– Veldig mange har jobbet i helger og netter, for å få alt på plass for å lage en god randomisert og kontrollert studie. Alt fra Regional etisk komité, forskningsstøtte fra Akershus universitetssykehus NORCRIN, til Statens Legemiddelverk.