CEPI delfinansierer studie ledet av OUS

Folkehelseinstituttet (FHI), Diakonhjemmet, Akershus universitetssykehus (Ahus), Haukeland univeritetssjukehus, Sørlandet sykehus, Oslo universitetssykehus (OUS) og Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo (UiO) går sammen inn med ytterligere 30 millioner i finansiering av studien, det skriver Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) i en pressemelding.

Ikke systematisk testet tidligere

Partnerskapet med OUS, UiO og FHI er CEPIs første samarbeid med norske aktører. Studiens hovedmål er å finne å finne nivået for adaptiv immunrespons på COVID-19-vaksinene i denne gruppen, inkludert B-celle og T-celle-respons. Pasienter som i intervensjonsarmen av studien har lav eller manglende immunrespons på vaksinasjon, vil bli tilbudt en booster-dose, hvor effekt blir målt. Effekt av vaksinering mot covid-19 hos personer med nedsatt immunforsvar har ikke blitt systematisk testet tidligere.

– Da SARS-CoV-2-viruset kom, gikk våre forskere sammen med våre diagnostikk-medarbeidere for å lage et sømløst forløp for å måle antistoff-respons til koronavirus. Vi har bygd et unikt partnerskap med mange kliniske miljøer på tvers av organisasjonsgrensene, inkludert et avgjørende samarbeid med Folkehelseinstituttet, uttaler professor John T. Vaage, Avdelingsleder ved Immunologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus og ledende forsker for studien i en pressemelding.

Vil undersøke nytte av tilleggsvaksinering

Deltagerne i studien er personer som har blitt organtransplantert, pasienter med nedsatt nivå av B-celler, pasienter med immunsvikt, pasienter med autoimmune sykdommer og pasienter som får betennelsesdempende medisiner. Minst 6090 pasienter og 1000 friske personer som har mottatt to doser av vaksine mot covid-19, blir rekruttert i Norge. Vaksinene som brukes i studien er de som brukes i det norske koronavaksinasjonsprogrammet, som per i dag er Pfizer-BioNtech og Moderna.

– Vi ser at mange pasienter med nedsatt immunforsvar responderer dårlig på covid-19-vaksinasjon. Vi vil nå utføre flere studier for å identifisere pasienter som kan ha nytte av tilleggsvaksinering. Et viktig spørsmål er hvorvidt personer uten beskyttende antistoffer vil være beskyttet av T-celler, uttaler Vaage.

Forskerne vil også vurdere hvilke ulike immunsupprimerende medisiner som påvirker immunrespons etter vaksinasjon mot covid-19, og hvilke faktorer som fremmer sterk immunrespons og beskyttelse mot alvorlig sykdom ved covid-19, som alder, kjønn og T-cellerespons. Studien vil også hente data fra ulike norske befolkningskohorter og helseregistre.

– Selv om det er flere trygge og effektive vaksiner mot covid-19, er det avgjørende at forskning og utvikling fortsetter. Vi må få kunnskap om hvor godt vaksinene virker hos mennesker med nedsatt immunforsvar, og om de trenger tre doser i stedet for to for å få beskyttende immunitet mot covid-19, uttaler Richard Hatchett, direktør i CEPI.