– Styrker og svakheter ved alle vaksinekandidatene

– Nå skal du få en ærlig statusrapport: Det er ekstreme tider nå, forteller Frederik Kristensen på telefon fra sitt hjemmekontor.

Kristensen er nestleder i Coalition for Epidemic Preperadness Innovations (CEPI), en global vaksinekoalisjon med hovedsete i Oslo som har som hovedmål å støtte utviklingen av vaksiner til bruk ved pågående og fremtidige epidemier. 

– 70 prosent av vår kapasitet 
Nå har den globale spredningen av viruset SARS-CoV-2, som fører til sykdommen Covid-19, snudd om på arbeidsdagen for Kristensens team i Oslo. Fokuset har siden januar vært rettet mot å finne aktuelle forsknings- og utviklingsprosjekter som jobber med vaksinekandidater mot det nye koronaviruset. 

– Jeg vil gjette på at tilnærmet 70 prosent av vår kapasitet nå brukes til arbeidet med å støtte utviklingen av en vaksine mot det nye koronaviruset. Samtidig har vi klart å opprettholde aktiviteten også på andre områder, og vi klarte for eksempel nylig å lansere vår første kliniske studie på en nipah-vaksine i Cincinatti, USA, forteller Kristensen til Dagens Medisin.

Store investeringer
I dag er CEPI involvert i sju ulike koronavaksine-prosjekter, og har til sammen investert 29,2 millioner dollar i håp om at minst én av kandidatene kan bli til en ferdig vaksine.

– Disse sju prosjektene ble valgt ut fra både eksisterende partnere og fra 48 søknader etter utlysningen i februar. De ansatte i CEPI er delt inn i grupper med ansvar for hvert enkelt prosjekt, og de aller fleste kjenner nå sine prosjekter fra de tidligste fasene. Både formelt og uformelt jobbes det tett sammen med de som sitter med selve vaksineutviklingen, og det utføres regelmessige møter i de felles styringskomiteene, sier Kristensen.

Han trekker også frem såkalte kontrollportmøter som viktige kvalitetsindikatorer for prosjektene CEPI støtter.

– De fleste av prosjektene har fått støtte gjennom fase 1. Men før de kan gå i gang med kliniske studier gjennomfører vi slike kontrollportmøter, der vi ser på resultatene fra de prekliniske dataene. Dermed må vi godkjenne at de kan gå videre. Tilsvarende gjør vi for alle faser av kliniske studier. Videre finansiering avhenger hele tiden av om prosjektene leverer overbevisende resultater.

Stort behov for mer penger
Til tross for at CEPI allerede har investert flerfoldige millioner kroner inn i utviklingen av vaksinekandidater mot koronaviruset, er det fortsatt et stort behov for ytterligere økonomisk støtte. Nylig gikk koalisjonen ut med et hastebehov for 2 milliarder dollar for å få alle kandidatene gjennom kliniske fase 3-studier og klare for storskala produksjon, og allerede nå har CEPI begynt å se resultater.

– Alt i alt, med friske midler fra både Tyskland, Norge, England, Danmark og Finland er vi oppe i 185 millioner dollar. I tillegg har vi fått ytterligere 15 millioner dollar fra privat sektor uoppfordret. Samtidig har både G7-landene og Global Preperadness Monitoring Board, som koledes av Gro Harlem Brundtland, oppfordret landene til å komme med støtte til CEPI.

Kristensen har derfor tro på at CEPI skal nå målene om ytterligere 20 milliarder kroner i støtte.

– 20 milliarder kroner er så klart en stor sum, men i forhold til de enorme konsekvensene dette har for verdenssamfunnet, er ikke dette egentlig så mye penger. Vi er nødt til å vende oss til tanken om at vi ikke vil bli kvitt dette viruset på en stund, og derfor er det ekstremt viktig at vi så snart som mulig får en vaksine på plass.

– En bekymring som jeg vet diskuteres
– Hva blir konsekvensene dersom dere ikke skulle få på plass de pengene det er behov for?

– Fra CEPIs perspektiv vil jo det i verste fall bety at vi må stoppe opp prosjektene. Samtidig ser man at enkelte land ser seg tjent med å finansiere disse vaksinene for egen bruk, og konsekvensene vil da være at det ikke nødvendigvis vil være de som trenger vaksinen som får den, men de som kan betale mest. Det er en bekymring som jeg vet diskuteres på høyt nivå internasjonalt nå.

– Hva skiller de ulike variantene av vaksinekandidatene mot koronaviruset?

– Det er relativt stor forskjell mellom de enkelte kandidatene. Eksempelvis er den vaksinen som nå har påbegynt kliniske studier en såkalt mRNA-vaksine fra det amerikanske firmaet Moderna. Den får kroppen til å produsere protein, som kroppen tror er viruset og reagerer på. Vaksinekandidaten fra universitetet i Hong Kong, som vi annonserte nylig, bruker et influensavirus som er uskadeliggjort, og koblet på et protein fra SARS-CoV-2-viruset for å få kroppen til å tro at det er koronaviruset.

Innovative tilnærminger
– Er det enkelte av vaksinekandidatene dere har mer tro på enn andre?

– Vi ser ulike styrker og svakheter ved alle kandidatene. Noen har mer innovative tilnærminger og er raskere ute med klinisk utprøvning. De mer etablerte tilnærmingene, som går på å uskadeliggjøre SARS-CoV2-viruset, vil ta noe lenger tid å komme i gang med kliniske studier, men vil sannsynligvis til syvende og sist være lettere å produsere i stor skala. Det er ikke godt å si hvem som kommer først til den endelige målstreken.

– Hva er tidshorisonten fremover for prosjektene dere er involvert i?

– Vi kommer nok i løpet av få uker se oppstart av kliniske studier med kandidat nummer to, som kan bli en vaksinekandidat fra universitetet i Queensland, Australia. Så vil alle kandidatene følger det vanlige løpet inn i fase 1- og deretter fase 2 og 3-studier dersom de lykkes. Verdens helseorganisasjon (WHO) ser nå på hvordan studiene, og særlig fase 3-studiene, skal struktureres og koordineres globalt. Dette skal gjøres på en så rask, men samtidig trygg måte som mulig.

– Må ta sjansen
Ifølge Kristensen ser CEPI nå også på mulighetene for å starte å bygge opp produksjonskapasitet.

– Dersom vi skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss, må vi faktisk ta sjansen på å begynne å bygge opp produksjonskapasitet for noen av disse plattformene. Det kan vise seg å være bortkastet, men det er den eneste måten å kunne komme i mål med en ferdig vaksine til storskalabruk innen 12-18 måneder.