Kun én av ti vet at alkohol øker risikoen for brystkreft

En undersøkelse gjennomført av Ipsos på vegne av organisasjonen Av-og-til viser at svært få kjenner til sammenhengen mellom kreft og alkoholbruk. 

– Få vet at å drikke alkohol øker risikoen for kreft, og det må vi endre. Både vi og helsemyndighetene må bidra til at denne kunnskapen når ut. For det er først når folk kjenner til risikoen, at de kan gjøre informerte valg, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen. 

Se debatten: Alkohol og brystkreft – hva nå? 

Øke bevisstheten
– De fleste vet at tobakk og overdreven soling øker kreftrisikoen. Men altfor få vet at også alkohol øker faren for kreft. Slik bør det ikke være, sier Ross. 

Undersøkelsen og spørsmålene er stilt et representativt utvalg nordmenn i perioden januar-mars 2022. I underkant av 3000 nordmenn har deltatt i undersøkelsen gjennom Ipsos sitt webpanel.

Det viser seg at kun én av ti kjenner til sammenhengen mellom alkohol og brystkreft, mens to av ti kjenner til sammenhengen mellom alkohol og tarmkreft. 

Ved hjelp av et nytt kampanjesamarbeid mellom Av-og-til og Kreftforeningen ønsker de å øke kunnskapen om alkohol som kreftrisiko. 

Ifølge Ragnhild Kaski, generalsekretær i Av-og-til, har man siden 1980-tallet kjent til sammenhengen mellom alkoholbruk og kreft. 

– Likevel har vi ikke kommer lenger i å øke bevissheten i befolkningen, og vi vet at også fastleger og helsepersonell i for liten grad tar dette opp med sine pasienter. 

Kaski mener at man må bli flinkere til å snakke om denne sammenhengen. Selv om mengden alkohol man drikker vil påvirke kreftrisikoen, er det slik at ett av syv krefttilfeller som har sammenheng med alkohol, kan knyttes til et moderat alkoholinntak.

– Ved å stille pasientene sine spørsmål om hvordan de drikker, kan leger bidra til en bevisstgjøring som kan hjelpe flere med å endre vaner. 

– Ta gode valg
Målet med samarbeidet er likevel ikke at folk skal slutte å drikke.

– Vi ønsker ikke at folk skal kutte alkohol helt. Det vi ønsker er at så mange som mulig skal kjenne til at alkohol øker risikoen for å utvikle kreft, slik at de kan ta de beste valgene de ønsker for egen helse. Vi sier derfor ikke kutt helt, men prøver oss på kutt litt, sier Kaski.

Mange forbinder alkohol med kos og hygge, påpeker Ingrid Stenstadvold Ross.

– Derfor kan det være tungt å få høre at alkohol øker risikoen for å utvikle kreft. Samtidig er den gode nyheten at du reduserer risikoen for hvert glass du kutter. Det fortjener folk å vite. 

Fåtall blir spurt
Man vet fra befolkningsundersøkelser at folk stort sett er positive og forståelsesfulle til at man snakker om alkohol i helsevesenet, ifølge lege og forsker Torgeir Gilje Lid. 

– Befolkningsundersøkelsen vi publiserte i fjor viste at 91 prosent av de som svarte var positive til at helsepersonell snakket om alkohol, men kun 16.8 prosent hadde opplevd å bli spurt om alkoholvaner i kontakt med helsevesenet siste 12 måneder.

Lid sier at de som hadde et risikofylt eller skadelig alkoholforbruk var litt mindre positive. 

– Noe som er forståelig. Det som var interessant er at de som hadde et høyt alkoholforbruk, men som hadde opplevd at alkohol ble tatt opp av legen, de var mer positive.

I tillegg så man at jo eldre den som hadde svart på undersøkelsen var, jo mindre sannsynlig var det at de hadde snakket om alkohol i helsevesenet.

Sannsynligheten for en alkoholsamtale i helsevesenet sank gradvis fra den yngste gruppa 18-29 år til den eldste gruppa 70 år og eldre. Andelen som hadde blitt spurt om alkohol i gruppen 70 år og eldre var en tiendedel av andelen i gruppen 18-29 år.

– Dette er et paradoks, når vi vet at antall dager en drikker per år øker gradvis fra de yngste voksne til gruppen 70 år og eldre. Selv om totalforbruket går litt ned med økende alder, reduseres også toleransen for alkohol med økende alder.

Et offentlig ansvar
Det er noen kreftformer som spesielt rammer storforbrukere av alkohol.

– Som tross alt er en relativt liten gruppe, påpeker Lid.

Noen hyppigere kreftformer er også til en viss grad relatert til alkohol, men sammenhengen her er mye svakere, forklarer Lid, og sier at i et folkehelseperspektiv er det likevel viktig. 

Jo større alkoholforbruket er i Norge, jo flere tilfeller med brystkreft og tykktarms- og endetarmskreft vil vi ha.

– Vi kan aldri si at alkohol har forårsaket eller medvirket til at en person har fått brystkreft eller tarmkreft, understreker han.

Informasjon om mulige sammenhenger mellom alkohol og disse hyppige kreftformene er ifølge Lid primært et offentlig ansvar.

Mindre skam blant unge
– Jeg tror det kan være enklere å snakke med de unge voksne om alkohol, blant annet fordi det i liten grad er skambelagt å drikke for mye, særlig blant unge menn.

Hos eldre er det lett å forveksle negative helseeffekter av alkohol med normale aldersforandringer og sykdommer, påpeker han.

– Hvis en har utviklet et alkoholproblem, er det nok mer skambelagt hos eldre, særlig hos kvinner.

Det er behov for både lett tilgjengelig og forståelig informasjon i offentligheten om helserisiko ved alkohol, og individuelle samtaler på legekontoret om det som er relevant for den enkelte, mener Lid.

– Da kan folk i større grad ta informerte valg om hvilken risiko en vil utsette seg for, og kanskje justere kursen når det er fornuftig.