Bruk av KI i helsetjenesten kan gi flere syke, øke utgifter og forskjeller

Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-07 (St.Meld.9) skisserer fem hovedmål. Målet Gode pasientforløp blir videreført. Tiltak for å bedre samhandlingen blir lagt til helsefelleskapene med den samme vertikale topp-ned modellen som i samhandlingsreformen. Et annet tiltak er en ny strategi for digitalisering med bruk av KI. Erfaringer så langt, gjør det vanskelig å tro på tiltakene.

Den bærende samhandlingen i helsetjenesten er mellom pasient/pårørende og helsepersonell. Å styrke denne kan redusere helsetjenesteforbruket, gi økt medbestemmelse og deltagelse, og større likhet. Det er veldokumentert at gode relasjoner mellom helsepersonell og innbyggere, samt kontinuitet, er forbundet med bedre helse, bedre funksjonsevne, mestring og økt levealder. 

Når en innbygger ber om hjelp for et helseproblem, fordres handlinger. Helsefaglig etikk og regelverk pålegger helsepersonell å yte etter beste evne. Kontakten begynner med å be pasienten fortelle - nok til å aksjonere. Det er knapt med tid til å lete bakover i delte dokumenter på nettet. Problemet kan haste, eller det kan være behov for annen hjelp. Slik starter eller videreføres samhandling i pasientforløp i kommunens helse- og omsorgstjenester. Kommunikasjon i helse er egentlig nøye koreograferte og koordinerte (språk-) handlinger om ansvar og initiativ. Desto mindre og mer presis informasjon, desto mer effektivt til neste ledd.

Kunnskap og støtte

Kunnskap om egen helse og støtte fra likepersoner er uatskillelige deler av helsehjelpen. Pasienter og pårørende er selvfølgelig interessert i anbefalte helsefaglige retningslinjer. Men disse dreier seg som oftest om én sykdom for en gjennomsnittspasient - ikke om det pasienter og pårørende er mest opptatt av. Pasienter og pårørende søker, lokalt og på nett, i samarbeid med familie og venner - etter likepersoners erfaringer, og konsekvenser for de rollene som vi alle kan ha både hjemme og ute.

Samvalg og samhandling mellom pasienter og pårørende og helsepersonell handler å skape en personlig dialog om «hva er viktig for deg»; hvor partene bidrar jevnbyrdig med hvert sitt; gjerne over flere kontakter - om forventninger og følelser i en sammenheng som blir unik for det enkelte individ. Pasienter og pårørende har like stort behov for digital støtte som helsepersonellet, men med et eget og annet innhold enn faglige retningslinjer.

Forsterker ulikheter

Digitalisering av tilgangen til helsehjelp har bidratt til et komplekst nettverk av menneskelige og digitale aktører knyttet sammen på mange ulike måter. Tilgangen til helsetjenester forutsetter ferdigheter som begrenser bruken og tilgjengeligheten for utsatte grupper. Dette forsterker ulikhetene i tilgangen som allerede er der - i strid med en hovedmålsetting i St.Meld.9.

Fysiske kontakter med fastlegen blir forsøkt «silt» ved at pasienter må begrunne kontakten digitalt, og besøk av hjemmesykepleier blir forsøkt redusert ved hjelp av sensorer som kan overvåke pasientens tilstand. Digitale kontakter kommer over tid som et tillegg til fysiske kontakter, og innebærer utsettelser med økt risiko for utilsiktede effekter; som svekkelse av relasjoner og mer engstelse hos begge parter – i sum merarbeid. Kontinuitet i tjenestene blir også lavere.

Falskt negative, falskt positive

KI bygger på statistiske sannsynlighetsberegninger. Resultatene vil derfor alltid ha feil. F.eks. syke blir antatt friske og friske kodes som syke (falskt negative og falskt positive). Spesielt vil helseproblemer med lav forekomst gi mange falskt syke og merarbeid. Lav forekomst er normalen i kommuner, samt stor variasjon i enkelttilstander. Kliniske KI-løsninger utviklet i spesialisthelsetjenesten eller i en foregangskommune, kan ikke overføres til ny kommune uten en krevende og kostbar ny trening-testing i denne kommunen.

Dagens KI og språkmodeller presenterer ofte sine svar som fakta. Helsepersonell føler seg lite komfortable med dette fordi usikkerhet og variasjoner er normalen i klinisk praksis. Spesielt når 90 prosent av de som mottar kommunale tjenester er multisyke og med polyfarmasi. KI som synliggjør usikkerhet og legger frem alternativer skaper raskere et grunnlag for dialog og tillit mellom pasienter og pårørende og helsepersonell.

Virkning må dokumenteres

Leting i delte dokumenter tar tid og mye vil være foreldet (halveringstid mht. relevans av EPJ-dokumentasjon er beregnet til 4 måneder). Merarbeid og liten relevans fører til lite bruk.

Sammenlignet med historiske data har deling av oppsummerende helseopplysninger bredere relevans (i tid, innhold og sammenhenger), og blir foretrukket – en tilnærming som flere land bruker i oppretting av egenjournal for innbyggere.

Fremover bør det være krav om dokumentasjon av virkningen av KI for pasienter i klinisk praksis og at pasienter og pårørende får digital støtte til å kunne medvirke jevnbyrdig i utforming av egne forløp (pasientrettighetsloven §3).

Ingen oppgitte interessekonflikter