Bremser utviklingen av myelomatose

I sommer ble det presentert flere studier, både på den amerikanske kreftkongressen ASCO og den europeiske hematologikongressen, som viser at progresjon ved benmargskreft (myelomatose) bremses med medikamentet Revlimid (lenalidomid).
I dag er førstevalget ved behandling av benmargskreft (myelomatose) cellegiften melfalan - i kombinasjon med prednisolon og talidomid eller bortezomib (Velcade) - hos pasienter over 65 år.
Revlimid ligner på talidomid og er i likhet med proteasehemmeren bortezomib godkjent ved behandling av myelomatose. 
Usikkert om totaloverlevelse
Professor Anders Waage mener resultatene er oppmuntrende, selv om økt overlevelse foreløpig ikke er dokumentert.
- Selv om tiden til tilbakefall utsettes, vet vi ikke om medikamentet forlenger tiden frem til død. Lengre progresjonsfri overlevelse følges ikke nødvendigvis av økt overlevelse, det kan dukke opp overraskelser. Selv om lite tyder på at nyere medikamenter kan helbrede sykdommen, er det likevel veldig oppmuntrende resultater som betyr at vi har flere verktøy i verktøykassa, noe som er spesielt viktig ved uhelbredelig sykdom, sier Waage, som er avdelingsoverlege ved Avdeling for blodsykdommer ved St. Olavs Hospital.
Waage er likevel klar på at de såkalte immunmodulerende medikamentene, som talidomid, lenalidomid og bortezomib, har bidratt til at pasienten lever lengre med sykdommen.
- Tidligere levde disse pasientene i gjennomsnitt tre år, mens levetiden nå trolig er oppe i fem-seks år, sier Waage.
Flere studier
Hos pasienter under 65 år er standardbehandling høydosebehandling med autolog stamcellestøtte. En av de nye studiene fant at initialbehandling med lenalidomid, før stamcelletransplantasjon og etterpå, utsatte tilbakefall. Hos dem som fortsatte med medikamentet også etter transplantasjon, levde 88 prosent etter tre år, mot 80 prosent i gruppen som bare fikk initialbehandling.
Hos eldre i tidlig fase av sykdommen, viste en annen studie at lenalidomid i kombinasjon med standardbehandling hadde bedre effekt på tilbakefall enn standardbehandling alene. Etter 13 måneder var sannsynligheten for progresjonsfri overlevelse 58 prosent større.
En tredje undersøkelse hos nydiagnostiserte som hadde gjennomgått stamcelletransplantasjon, viste utsatt progresjon etter tre år ved behandling med lenalidomid. Omkring dobbelt så mange fikk tilbakefall i kontrollgruppen.
Bivirkninger
Bivirkningen ved lenalidomid er i hovedsak benmargstoksisitet, det vil si lavt antall hvite blodlegemer og lav konsentrasjon av blodplater. - Stort sett er bivirkningene håndterbare, og ikke dødelige. Men benmargstoksisitet vil begrense behandlingen, bemerker Waage.
- Studiene er ennå ikke publiserte. Kan vi risikere at de forblir upubliserte?
- Nei, jeg er ganske sikker på at studiene blir publisert. Dette er solide funn, svarer Waage.
- Vil de nye resultatene føre til endringer i retningslinjer for standardbehandling av myelomatose i tidlig fase?
- Det er vanskelig å besvare et spørsmål om når dataene er modne nok til at vi bør endre standardbehandling. I fagmiljøet arbeider vi kontinuerlig med retningslinjene for førstelinjebehandling ut fra ny forskning.
God veiledning nødvendig
Ifølge Waage er dette de første studiene hvor lenalidimod er brukt i førstelinjebehandlingen. Tidligere har medikamentet vært prøvd ut alene eller i kombinasjon med steroider. Det foregår også studier i Norge og andre nordiske land, i samarbeid med Nederland, hvor lenalidomid sammenlignes med talidomid. Så langt er lenalidomid heller ikke sammenlignet med bortezomib (Velcade).
- Kan legene oppleve at opplyste pasienter vil insistere på å få de nyeste medikamentene?
- Dette er vanskelig for både pasientene og legene, og det trengs god veiledning fra vår side. Vi har fått flere gode medikamenter - og alle pasientene får de nye medikamentene på et tidspunkt i sykdomsutviklingen. Alle opplever dette som positivt selv om vi ennå ikke kjenner alle detaljene om hva som er best, svarer Waage.

Benmargskreft (myelomatose)

- Myelomatose, også kalt benmargskreft, er en blodsykdom som kjennetegnes av ukontrollert vekst i benmargens plasmaceller.
- I hovedsak rammes eldre av den uhelbredelige sykdommen.
- Årlig får cirka 350 personer i Norge myelomatose.
- Behandling av symptomgivende sykdom er i hovedsak cellegift som kombineres med autolog stamcellebehandling hos pasienter under 65 år.

Dagens Medisin 13/10