Bør ta opp seksuell legning i konsultasjonen

- Noen leger er flinke til å ta opp pasientens seksuelle legning, andre er det ikke. Jeg mener ikke at legen skal spørre pasienten direkte, men legge til rette for at pasienten skal fortelle det selv. Dette sier Mari Bjørkman, som er spesialist i allmennmedisin og jobber som fastlege i Grünerløkka bydel i Oslo.
Still åpne spørsmål!
Bjørkman, som forsker innenfor temaet lesbiske kvinners møte med helsevesenet, fremholder at pasientens seksuelle orientering fortsatt kan være et følsomt emne å ta opp for mange leger.
- Det viktigste er imidlertid å bruke et kjønnsnøytralt språk og stille åpne spørsmål. Slik kan pasienten selv fortelle. Ikke gå ut fra at alle lever i et heteroseksuelt forhold, sier hun og minner om at som homofil eller lesbisk er man i minoritet, og man kan derfor ha noen spesielle utfordringer som er tilknyttet helse og levekår.
Dårligere
Gjennom fokusgruppeintervjuer har Bjørkman snakket med lesbiske om hvordan de opplever møtet med helsevesenet.
- Historiene hadde alle ytterpunktene. Noen hadde fått veldig god hjelp, mens andre hadde historier som var overraskende negative. Flertallet av erfaringene handlet om at de var blitt møtt av helsepersonell som alle gikk ut fra at de levde i heteroseksuelle forhold. For eksempel spør legen: Bruker du prevensjon? - hvorpå kvinnen svarer nei, og så: Er du i et fast forhold? Ja. Og så: Vil du ha barn? - Nei, svarer hun.
- Så er det neste spørsmålet om hvorfor hun ikke da beskytter seg, forteller Bjørkman.
Følsomt
I slike tilfeller er det vanskelig å si noe, poengterer Bjørkman:
- En person har ikke så lyst å fortelle dette uten at det er en stor sjanse for at det blir tatt positivt imot. Pasienten vil jo forsøke å finne ut av hvorvidt legen er positivt eller nøytralt innstilt. Gjennom forskningen oppdaget jeg at temaet er følsomt tross alt, selv om mange mener vi er kommet langt er det fremdeles vanskelig for mange å fortelle om dette. Mange frykter å få dårligere behandling, sier hun, og legger til at det er følelsen pasienten har, og ikke nødvendigvis slik virkeligheten er.
En vanskelig vei
Hvis man ikke kan fortelle om sin partner og sitt samliv, blir det så mye annet man ikke kan fortelle om, sier hun.
- Man blir mindre åpen hvis man som lesbisk er usikker på om en blir akseptert på en god måte av legen. Uansett er det grunnleggende å bli sett på som den man er i konsultasjonen, noe som har stor betydning for fastlegeforholdet, eller på sykehuset i en sårbar situasjon.
En del lesbiske og homofile er, eller har vært, på en vanskelig vei, minner Bjørkman om. Dersom man har et veldig avklart forhold, er det lettere å kommunisere dette med legen, men man er kanskje ikke åpne på arbeidsplassen, eller ellers, om sin legning, sier hun.
Må være positiv
Skal man være en god lege for lesbiske og homofile, må man være positivt innstilt til lesbiske og homofile:
- Rådet mitt er å prøve å gi en tilbakemelding, enten verbalt eller nonverbalt, at dette er ok. Mange vil lete etter signaler hva legen synes, og det er ofte nok med blikkontakt eller et smil, legger hun til.
Temabilag: Allmennlegen, Dagens Medisin 11/09