Habiliterings- og rehabiliteringsfelt med systematiske svakheter

I går ble evalueringen av Helse- og omsorgsdepartementet sin opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017-2019) offentliggjort. Sluttrapporten viser frem noen små lysglimt, men de slukkes raskt. KPMG, som har hatt evalueringsoppdraget, er klar i sin tale: Habiliterings- og rehabiliteringsfeltet har systematiske svakheter som har blitt påpekt de siste tiårene, og de er fremdeles til stede.

Evalueringen viser at planen i seg selv fremstår som en tilskuddsordning og ikke en systematisk og varig styrking. Mer presist fra rapporten: «Det eksisterer ikke et godt nok datagrunnlag til å si om feltet har blitt styrket i perioden 2017-2019. Habiliterings- og rehabiliteringsfeltet er preget av fragmentering både geografisk og aktørmessig, med svak styring og lederforankring.»

Ergoterapeutene organiserer habiliterings- og rehabiliteringspersonell og vi har ventet utålmodig på opptrapping. Vi satte pris på opptrappingsplanen da den ble vedtatt, men innså raskt at planen ikke kunne ivareta utfordringene på området. Nå bekrefter altså fasiten at planen ikke har tatt tak i de systematiske svakhetene, og at tilskuddsmidlene kun har gitt en positiv trend som ikke er forventet å vedvare. Varige løft oppnås sjelden gjennom kortvarig økonomisk støtte. Det må kraftigere virkemidler til.

Primærhelsemeldingen 2021 viser at utfordringsbildet fortsatt er svært preget av den demografiske utviklingen. Norge får flere eldre og færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Ressursene må utnyttes bedre og flere må delta i arbeidslivet. Dette har vi visst lenge. Spørsmålet er om politikerne snart skal sørge for en kursendring. Virkemidlene for et varig løft innen helse- og velferdstjenestene må gi innbyggerne mulighet til å ta i bruk egne ressurser. Det innebærer reell satsing på forebyggende, habiliterende og rehabiliterende tjenester!

Ergoterapeuter har som utgangspunkt at innbyggerne skal kunne utføre sine viktige hverdagsaktiviteter. Det gjør vi gjennom kompetanse om samspillet mellom personen, aktivitetene som skal utføres og omgivelsene de skal utføres i. Det å mestre hverdagslivet er i seg selv helsefremmende, og spesielt hvis det omfatter sosial omgang og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Forebyggende, habiliterende og rehabiliterende tjenester utløser ressursene i den enkelte, og det reduserer eller forhindrer behov for mer kostbare pleie- og omsorgstjenester. Nå er det på høy tid at disse virkemidlene prioriteres.  

Evalueringsrapporten av opptrappingsplanen identifiserer en rekke faktorer som bidrar til at de systematiske utfordringene vil vedvare, men den legger også frem anbefalinger som kan bidra til en kursendring. En av de anbefalingene er å utarbeide og vedta en nasjonal plan for habilitering og rehabilitering. Det er både etterlengtet og velkomment, men paradoksalt nok: Det var det jeg trodde en opptrappingsplan skulle være.

Med en tydelig satsning på mer bærekraftige, ressursutløsende tjenester kan innbyggerne skrives ut av sykehuset raskere, mestre skolehverdagen, delta i arbeidslivet, være selvstendige i sine viktige hverdagsaktiviteter, leve lenger i eget hjem og delta i samfunnet. Det krever at politikerne sørger for en varig opptrapping og en kraftig styrking av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene. Evalueringsrapporten er tydelig. Den er også konkret i sine anbefalinger. Nå må det tas grep for å møte de demografiske utfordringene, og fremme bærekraftige tjenester som kan utløse innbyggernes ressurser!