Torgeir Bruun Wyllers blogg
Hva skal vi med grådige kapitalister når vi har byråd Tone Tellevik Dahl fra Arbeiderpartiet?
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Vi er mange som ønsker et hovedsakelig offentlig drevet helsevesen i Norge. Vi ønsker det fordi vi vil at helsevesenet skal drives ut fra andre motiver enn aksjonærenes profitt. Men det hjelper ikke med offentlig drift dersom økonomisk kynisme invaderer tenkemåten også der. Helsetjenesteaksjonen er etablert for å ta vare på en solidarisk og offentlig finansiert helsetjeneste for alle, og bekjempe overbyråkratisering, mistillit og kvasi-markedsstyring.
LES SVAR: Slik svarer Tone Tellevik Dahl (Ap) på Wyllers kritikk
I Oslo drives en del sykehjem av private aktører på oppdrag fra kommunen. Det gjelder f.eks. Lambertseterhjemmet, som drives av Stendi Omsorgstjenester (tidligere Aleris). Det har lenge vært klart at Lambertseterhjemmet skal rives og nybygges, og det har vært liten uenighet om det. Planen har vært god; beboere og ansatte skulle flyttes sammen til det nybygde Lindeberg sykehjem i 2020. Selvsagt ingen spøk å flytte så sårbare pasienter som sykehjemsboere er, men behovet for nybygg er en aktverdig grunn og planen gikk ut på å gjøre dette på best mulig måte.
Så snur saken. Og det er vel å merke ikke den kommersielle aktøren som snur, men den kommunale Sykehjemsetaten og Arbeiderpartiets byråd Tone Tellevik Dahl. Begrunnelsen er merkelig: Et husbanklån «må tas hull på» tidlig i 2020, og det nye Lindeberghjemmet er noen måneder forsinket. Man må angivelig starte riving av Lambertseterhjemmet litt før Lindeberghjemmet er innflyttingsklart. Følgen er at Lambertseterhjemmets ansatte sies opp og beboerne rykkes opp fra sitt trygge miljø og flyttes til andre sykehjem.
Vil føre til forverret helsetilstand for beboerne
Dette er faglig sett svært alvorlig. Anslagsvis 80% av dem som tildeles fast plass i sykehjem i Oslo har alvorlig demens. Kjernepunkter i godt faglig arbeid med denne sårbare gruppen er å etablere et stabilt og forutsigbart miljø med kjente og stabile omsorgspersoner. Vi kan med stor sikkerhet si at å bryte opp en institusjon der man over tid har bestrebet seg på nettopp dette, vil føre til symptomforverring, uro, økt bruk av sterke nervemedisiner, økt lidelse og sannsynligvis økt dødelighet.
Unnskyldningen med husbanklånet virker tynn, og det er opplagt at dette kunne ha vært løst hvis man hadde villet.
Eldrebyråd Tone Tellevik Dal fra Arbeiderpartiet sier til lokalavisen (Nordstrand Blad 21.2.2019) at hun «skjønner at dette er en krevende situasjon…». Stort mer brutalt ville neppe en profittstyrt kapitalist ha uttrykt seg. Avkledd byråkratismens nytale betyr det: «Vi vi vet at vi påfører dere skade, vi vet at flere kommer til å lide, bli dopet ned, dø. Men vi bryr oss ikke».
Arbeiderpartiet svikter sine idealer
Det er altså ikke Stendi Omsorgstjenester som har fattet den fatale beslutningen, det er kommunen. De som skulle ha borget for at andre verdier enn kald økonomi fikk forrang. De som nettopp skulle vært motvekten mot de såkalte «velferdsprofittørene». De som sågar styres av et rødgrønt byråd.
En kommune som oppfører seg som om den var et profittstyrt foretak - attpå til et dårlig ledet foretak - er kanskje farligere enn en godt ledet privat aktør. Vi vil ha et offentlig helsevesen fordi det skal stå for andre verdier enn de private. Men hvis det offentlige systemet er dominert av byråkrati, lokale småkonger, hysj-kultur, kameraderi og manglende evne og vilje til å gjøre det som faktisk hjelper, så er det jo liten hjelp i. Hele kampen mot «velferdsprofittørene» blir falskspill og lureri hvis man ikke sørger for at det offentlige faktisk drifter på en bedre måte. Arbeiderpartiet, som har gjort det til en fanesak å hindre at «bestemor kommer på anbud», har dessverre nok en gang sviktet sin egne idealer.