Mer om forstoppede lyr

Jeg takker Sigurd Hortemo for at han har tatt seg tid til å svare på en litt rebelsk professors sorgmuntre bloggpost i Dagens Medisin om tendensen til å sette form fremfor innhold.

Dessverre treffer svaret på siden av det som var mitt poeng.

Hortemo forklarer hvorfor det er viktig at leger som vil behandle sine pasienter med uregistrerte preparater må begrunne dette. Jeg er selvsagt helt enig i det.

Hele poenget med min historie er at jeg ikke er behandlende lege, men likevel blir bedt om å begrunne bruken av uregistrerte preparater. Jeg har ingen informasjon om hvem av de om lag 30 legene ved min avdeling som forordner preparatene, hvilken av avdelingens tre sengeposter preparatene blir brukt ved, til hvilke pasient det blir gitt, hva som er indikasjonen, eller når de blir gitt. Jeg er svært takknemlig for at både sykehusapoteket og Legemiddelverket har den tilliten til legene ved min avdeling at de uregistrerte midlene blir levert raskt og effektivt når det er behov for dem. Den tilliten til legene har jeg også.

Men når man da i ettertid ber meg, fordi jeg er avdelingens medisinsk-faglig ansvarlige lege, om å skrive en begrunnelse, da ber man meg i virkeligheten om å dikte opp noe etter beste evne. Både apoteket og Legemiddelverket skjønner, hvis de tenker seg om, at jeg umulig kan kjenne – enn si bringe til veie – den virkelige begrunnelsen for at de uregistrerte midlene blir brukt i hvert enkelt tilfelle. Jeg kunne ha diktet opp noe som nokså sannsynlig kunne vært sant. Det gjorde jeg før, og det gjør vel andre i samme situasjon som meg. Da blir det ikke synlig at det er diktning, men det er fremdeles det det er.

Man ber meg om å foreta en ren pro forma-utfylling av søknadene. Det er i seg selv en liten sak, og ikke noe å ta på vei for. Men for meg er det alvorlig fordi dette bare er ett av utallige eksempler på at helsebyråkratiet genererer meningsløse oppgaver. Til sammen tar de mye tid. Det er tid som er kostbar, og burde vært brukt på mer fornuftige ting, f.eks. pasientbehandling. Dessuten bidrar dette til å undergrave respekten for vår helseforvaltning og de mange viktige og relevante oppgavene vi virkelig trenger helseforvaltningen til å ivareta. Det er alvorlig.

Jeg har valgt å synliggjøre et ganske alvorlig problem gjennom å tulle, tøyse og erte. Det håper jeg å fortsette med.

«Vi må godta vår smerte, forandre det vi kan, og le av resten.» Per Fugelli (1943-2017)