Steinar Thoresens blogg
Legemiddelindustrien kan og bør få bidra til bedre pasientsikkerhet
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Det er estimert at det hvert år dør 1000 mennesker i Norge som følge av feil bruk av legemidler. I tillegg fører feil legemiddelbruk til tap av livskvalitet og en forlenget sykdomsperiode. Dette er et betydelig samfunnsproblem.
Et av de tiltakene som raskt kan ha effekt på feil bruk er mer informasjon til pasientene. Legemiddelindustrien som utvikler medisinene sitter på verdifull kunnskap og erfaring, som burde kunne utnyttes for å bedre informasjonen pasientene får. Derfor har Legemiddelindustrien (LMI) foreslått at produsentene selv skal få være med og utvikle informasjon om reseptpliktige legemidler.
Intensjonen er at pasientene, i etterkant av legens forskriving, skal kunne motta utfyllende informasjon om legemiddelet fra helsepersonell. Informasjonen kan for eksempel være en app de kan laste ned, en nettside de kan logge seg inn på eller en brosjyre de får utdelt. Det viktige er at informasjonen er medisinsfaglig korrekt, nøytralt utformet og ikke-reklamerende. LMI har også påpekt at informasjonen bør utvikles i samarbeid med klinisk miljø for å sikre relevans.
Dette er ikke tenkt som en erstatning for legen, helsepersonell, eller den informasjonen pasientene mottar i dag, men kommer i tillegg. Mer utfyllende informasjon som tar for seg veien videre og alle de spørsmålene pasienten møter på vei ut av legekontoret eller sykehuset. Målet er å øke pasientens forståelse av behandlingen og bidra til å gjøre livet bedre for den som bruker av legemiddelet. Informasjonen skal blant annet søke å fremme riktig bruk av legemiddelet, forebygge og redusere bivirkninger og øke tryggheten hos pasient og pårørende. Sammen med et pasientstøtteprogram skal den bidra til å dekke det informasjonebehovet som ikke blir dekket via pakningsvedlegg og helsepersonells øvrige kommunikasjon.
De fleste EU-land har tillatt at industrien selv kan bidra også inn mot pasientene. Legemiddelprodusentene har allerede utviklet denne type informasjon for andre land, og det er grunnen til at dette er et av de raskeste tiltakene man kan gjøre for å redusere feilbruk av legemidler.
Eksempler på hvilken informasjon som gis i andre EU-land er: forventet effekt av behandlingen, kan man ta pauser i behandlingen, kan dosen justeres, hvordan kan jeg håndtere og leve med bivirkningene mine, kan man reise med medisinen, hvordan virker medisinen egentlig og hva bør man informere og spørre legen om. Dette er informasjon som er nyttig for pasienten å ha og som man ikke uten videre kan formidle gjennom et pakningsvedlegg. Her kan legemiddelindustrien være en god bidragsyter.
Hittil har denne type informasjon vært regnet som reklame, og er dermed ikke tillatt. Vi mener dette hindrer de som sitter på mest kunnskap om medisinene fra å bidra til løsninger som kan sikre bedre pasientsikkerhet. La det være klart: Legemiddelselskapene har, som produsent av medisinene, en egeninteresse av å bidra med utfyllende informasjon. Det er viktig for oss at legemiddelet blir brukt riktig. Feilbruk kan være svært skadelig for pasientene og kan bidra til at det på uriktig grunnlag blir innrapportert feil knyttet til effekt og bivirkninger på produktene. Det er naturlig å stille kritiske spørsmål før man slipper til private aktører med informasjon, men i denne saken bør hensynet til pasientsikkerheten veie tyngst.
For denne saken handler først og fremst om pasientsikkerhet. Med den informasjonen vi har om feilbruk og konsekvensene av dette mener vi det burde være et viktig mål å øke informasjonen og bistanden pasientene får i bruk av legemidler. På grunn av en særnorsk tolkning av hva som klassifiseres som reklame, nektes norske pasienter tilgang til informasjon som kunne bedret deres livskvalitet. Stortinget har gjennom legemiddelmeldingen vedtatt at industrien bør få gi denne typen informasjon – nå håper jeg myndighetene vil åpne opp for dette så snart som mulig.