Sykepleierne - en lite utnyttet legemiddelressurs?

I 2017 var det 105 000 sykepleiere i Norge. Det er flere enn leger, hjelpepleiere, apotekansatte og psykologer til sammen. Mange av dem arbeider ute i felten – i hjemmesykepleie og omsorgstjenester. Jordmødre og helsesøstre har siden 2002 fått økende rettigheter til å skrive ut prevensjon. Fra en litt famlende start fikk disse gruppene fulle rettigheter fra 2016: Alle typer prevensjonsmidler til alle kvinner over 16 år uavhengig av arbeidsplass. Denne ordningen har gitt et bedre lavterskeltilbud for yngre kvinner og har trolig bidratt til at abortraten hos tenåringer i 2017 var den laveste noen sinne.  

Det er dukket opp en rekke ordninger og tiltak de senere årene for å bedre legemiddelforskrivningen og etterlevelsen av behandlingen. E-resept og kjernejournal gjør det mulig for legene og helsepersonell å ha oversikt over hvilke legemidler pasientene bruker. Det er kommet egen takst for legemiddelgjennomgang hos fastlegen som kan benyttes opptil tre ganger i året. Inhalasjonsveiledning og medisinstartsamtale i apotek er andre ordninger. Multidose kan bidra til bedre behandling hos mange pasienter.

Men skal behandlingen bli best mulig må det helsepersonell som er nærmest pasientene følge opp og bidra til kontinuerlig revurdering. Ofte er det sykepleierne i hjemmetjenesten som er nærmest til å gjøre dette. Sykepleiernes stemme har nok vært mindre hørbar enn både legenes og apotekenes. Men er det noen god grunn til at sykepleiere ikke skal følge opp inhalasjonsteknikk hjemme hos de dårligste KOLS-pasientene? Er det noen god grunn til at sykepleiere ikke skal kunne skrive ut et utvalg av legemidler til pleiepasienter?

I Sverige har distrikssykepleiere siden 1990-tallet kunnet skrive ut flere legemidler til sine pasienter. Det dreier seg om legemidler med klare indikasjoner slik som fenoksymetylpenicillin til dyrkningsbekreftet tonsillitt, oksytocin til ammingsstimulering, ikke-opioide smertestillende og vanlige allergimedisiner for å nevne noen. Mange av legemidlene finnes også som reseptfrie. Et legemiddel som ikke finnes på den svenske listen er metenamin som sykepleiere burde kunne skrive ut for å forebygge urinveisinfeksjoner og for å redusere antibiotikabruk. For å få forskrivningsrett må svenske sykepleiere gjennomføre kurs i praktisk farmakologi.

I England har sykepleiere etter hvert fått en ganske omfattende forskrivningsrett. Debatten om denne retten var til tider hard – slik profesjonskamp ofte er.

Når man nå prøver ut nye organisasjonsformer i helsevesenet – for eksempel primærhelseteam - er det viktig å se på sykepleiernes rolle i legemiddelbehandlingen.

Men uansett trenger vi ikke flere ordninger som underminerer prinsippet om en innbygger – en journal. Alle med forskrivningsrett bør i fremtiden bruke e-resept og være knyttet til kjernejournalen.