Alle partiene er opptatt av feil legemiddelbruk – men hvem vil gjøre noe med det?

I sommer har vi intervjuet syv av Norges mest innflytelsesrike helsepolitikere, fra syv ulike partier. Foran stortingsvalget har vi ønsket svar på hvilken rolle apotekene bør ha, hvilke nye oppgaver apotekene kan ta ansvar for og hva partiene mener om vaksinering i apotek.

Når jeg leser gjennom svarene, er det aller mest påfallende hvor enige partiene er. Det er forbløffende små forskjeller mellom rød og blå blokk, og svarene er veldig positive sett med mine øyne.

Alle mener feil legemiddelbruk er en stor utfordring, og at apotekene bør få en viktigere rolle i å gi veiledning til pasientene om riktig bruk. De fleste mener apotekene kan avlaste øvrige deler av helsetjenesten.

Mye tyder på at stortingspolitikerne har tatt inn over seg at den offentlige helsetjenesten allerede er under press, og at utfordringene vil øke med en aldrende befolkning i årene fremover. Flere eldre betyr mer legemiddelbruk, og større risiko for feilbruk. Her passer apotekene inn, ser ut til å være omkvedet.

Et annet fellestrekk i svarene, er at apotekene må samarbeide tettere med resten av primærhelsetjenesten. Dialog med kommunehelsetjenesten og fastlegene er nødvendig for at apotekene skal kunne ta en viktigere rolle.

Politikerne er unisont enige om at apotekene bør involveres i vaksineringen, både vanlig influensavaksinering og covid-vaksinering. Det blir også pekt på en mulig rolle innenfor det kommende voksenvaksinasjonsprogrammet.

Hvordan skal jeg tolke alt dette?

I løpet av de siste årene har jeg hatt mange konstruktive møter med politikere som ønsker at apotekene kan gis et større ansvar, særlig knyttet til riktig legemiddelbruk. Det er en økende erkjennelse av at helsepersonellet i apotek er en uforløst ressurs i helsetjenesten. Den brede enigheten om at vaksinering hører hjemme i apotek, er ett eksempel. Finansiering av veiledningstjenester er et annet. Under vignetten «pasientens helsetjeneste» har den sittende regjeringen levert på deler av apotekpolitikken, men potensialet er fortsatt stort.

Så vil noen likevel mene at det går for sakte, og at den politiske viljen er tvetydig. De kutter stadig i apotekenes økonomi, samtidig som de sier at de ønsker flere helsetjenester fra de samme apotekene.

Jeg forstår innvendingene, men velger likevel å være optimist på vegne av apotekkundene og -bransjen. Med så mange politiske signaler om en aktiv og konstruktiv apotekpolitikk, tror jeg det skal være mulig å utvide det helsefaglige tilbudet i apotekene videre også i neste stortingsperioden – uavhengig av hvilken blokk som sitter i regjeringskontorene. Nå gjelder det å omsette ord til politisk handling.

Den offentlige utredningen som nå er på trappene vil stake ut kursen for apotekbransjen for mange år fremover. Jeg går ut fra at utvalget legger til grunn den politiske godviljen apotekene møter, når de starter arbeidet i løpet av høsten.