Høie må stille de riktige spørsmålene

Samfunnet har vært gjennom en enorm utvikling siden slutten av 90-tallet. Velferdsutviklingen har fortsatt, og det er gjort store medisinske fremskritt. Teknologien har gjort store sprang.

Denne utviklingen gjelder selvsagt også apoteksektoren. Selv om et apotek fortsatt er et apotek, er det ikke mye som minner om 90-tallet i dagens apotek. Antall apotek er nesten tredoblet og det er mange flere ansatte. Det har vokst frem store kjeder, rene nettapotek har etablert seg og vareutvalg og servicetilbud er større. Det er utviklet nye og innovative tjenester, og apotekfarmasøytene har en viktigere rolle.

Første gang på 25 år
Dette er bakteppet når regjeringen har bestemt seg for å nedsette et offentlig utvalg som skal utrede apotekenes rolle og rammevilkår for fremtiden, for første gang på nesten 25 år.

Dette er en utredning å glede seg til. Nå skal viktige premisser for apoteksektoren legges for langt inn på 2040-tallet. Dette er en veldig god mulighet til å trekke opp linjer for hvor samfunnet ønsker at apotekene skal bevege seg de neste par ti-årene. Hvordan kan helsepersonellet og ressursene i apotek bidra til å løse de formidable utfordringene helsesektoren står foran i den samme tidsperioden?

Premissene som helseminister Høie har lagt, er at utvalget skal utrede apotekenes rolle og rammebetingelser, også sett i lys av den teknologiske utviklingen.

Hvilken rolle skal apotekene ha?
En utredning om rolle er løfterikt, slik jeg ser det. Her kan apotekenes rolle som tjenesteyter i helsetjenesten utforskes og utpensles. Hvordan kan apotekene brukes mer effektivt innenfor sitt kjerneområde – riktig legemiddelbruk? Det brukes titalls milliarder på å forsyne det norske folk med legemidler, som selvsagt er vel og bra. Men det brukes sørgelig lite ressurser på å sikre at de samme legemidlene faktisk gir ønsket behandlingsresultat.

Vi har vært opptatt av rollen som vaksinatør den siste tiden, og dette er for meg et åpenbart område der apotekene kan få en større og viktigere rolle, innenfor en helsetjeneste der kapasiteten andre steder er på bristepunktet. Men utvalget må se lenger enn dette. Hvordan kan apotekene, som er det oftest brukte kontaktpunktet mellom innbygger og helsetjeneste, best mulig bidra til å hjelpe kommunene i folkehelsearbeidet? Hvordan bør og kan nye teknologiske løsninger sammen med apotekene bidra til at pasientene klarer seg mest og best mulig utenfor institusjoner om fem – ti – femten år? Og hvor trengs det fortsatt en «human touch» for å lykkes?

Hvordan stimulere til at vi fyller rollen?
Apotekene er i veldig stor grad prisgitt de rammebetingelsene Stortinget fastsetter for oss. Slik har det vært, og slik vil det fortsatt være. Det gjelder både reguleringen av bransjen, og ikke minst de økonomiske betingelsene vi lever under. Omtrent to tredjedeler av apotekenes omsetning kommer fra varer der staten setter prisen. Det vil være et viktig premiss for utredningen.

Hvordan kan vi sikre et inntektsgrunnlag som stimulerer til at apotekene tar den rollen Norge er tjent med? Vil vi ha bedre rådgivning og flere tjenester i apotekene som gagner folks helse, så må det lønne seg å drive med dette. Og hvis vi vil ha apotek tilgjengelig over hele landet, der folk bor, så må det være lønnsomt å drive over hele landet.

Listen over spørsmål jeg kunne ønske meg utredet er lang, og mye lenger enn dette. I første omgang får vi se hvilket mandat helseministeren gir utvalget. Så tar vi det videre derfra.

Jeg gleder meg til arbeidet, og er veldig spent på resultatet som kommer om et drøyt år.