Nå gråter jeg for min syke mor - hun kan nemlig være til stor hjelp ved neste krise

Koronapandemien har vært en vekker for mange helsepolitikere og ledere i helsetjenesten. Mange spør seg; Hvordan kan vi bli bedre forberedt når neste pandemi treffer oss.

Presse og politikere overgår hverandre i å liste opp gode formål som sårt kan trenge støtte fra statskassen. Forslagene spenner fra økt utdanning av helsepersonell, via oppbygging av nasjonale lagre av medisinsk utstyr, til etablering av norske legemiddelfabrikker.

Vi i apotekene, som jobber med å forsyne nordmenn med legemidler til daglig, konstaterer at det norske apoteksystemet hittil har bestått prøven. Nordmenn kan stole på apotekene også i krisetider.

Blir det mangel på et legemiddel, finner og skaffer apoteket som oftest et medisinsk likeverdig alternativ. Det mange nordmenn – og helsepolitikere og -ledere – kanskje ikke vet, er at apotekene i Norge samarbeider om å produsere legemidler som ikke kan skaffes fra de store produsentene.

Apotekene har gjennom mange år samarbeidet om å bygge opp viktig og god produksjonskompetanse. De har produksjonsanlegg – og ledig kapasitet – for både sterile og ikke-sterile legemidler. I det daglige er det gjerne legemidler til små og sårbare pasientgrupper apotekene produserer for, som legemidler til barn. At apotekproduksjon kan utgjøre en forskjell viste seg få år siden da det var mangel på morfin i Norge. Under koronapandemi har apotek vært klar til å produsere viktig intensivmedisin. Da det kom nye smittevernråd for tannleger i april, klarte apotekprodusenten nærmest over natten å doble produksjonen av hydrogenperoksid munnskyllevæske for å dekke behov.  

Styrken ved småskalaproduksjon er at den lettere kan hive seg rundt ved akutte behov og kriser enn store legemiddelselskap har mulighet til.

Hvorfor ikke ta apotekproduksjonen i bruk i større grad ved mangelsituasjoner eller krisetider som under en pandemi? Dette forutsetter at det holdes liv i ordningen også i «fredstid». Produksjon i regi av apotekene krever økonomiske rammebetingelser som gjør det mulig å opprettholde både kompetanse, lokaler og utstyr.  Når industriell produksjon for massemarkedene er tidens credo, er småskalaproduksjon for de få, men trengende, en krevende øvelse. Den allerede beskjedne apotekproduksjonen tørker inn, og ved neste krise kan den være borte. Og er produksjonskompetansen først borte, vil det ta lang tid å bygge den opp igjen.  

I det siste er det laget flere rapporter som drøfter hva godt vi kan etablere av legemiddelproduksjon i Norge. Dette omfatter blant annet produksjonsanlegg for både vaksiner og smalspektret antibiotika. Vi som arbeider med å sikre befolkningen legemidler hver eneste dag, overlater til nærings- og helsepolitikere å ta stilling til disse forslagene. Om det er lurt å bygge nye legemiddelfabrikker i Norge eller andre steder i Europa, vil gi oss diskusjoner i Dagens Medisin i lang tid fremover. Om det vil gi oss medisiner er en helt annen sak.

Vi håper imidlertid at den eksisterende apotekproduksjonsordningen ikke avgår en stille død mens helsepolitikere og helsebyråkrater tenker. Det må være plass til småskalaproduksjon av legemidler hånd i hånd med industri.