Hva skal vi fylle helsegapet med?

Evnen og mulighetene til å løse oppgavene i helsevesenet er den største utfordringen vi står overfor i Norge, slik folk flest ser det. Klimautfordringen kommer på tredjeplass, etter innvandring. Det viser årets Helsepolitisk barometer (pdf).

Hva er det som driver oss til denne bekymringen for helsevesenet, når vi allerede har et av verdens beste helse- og omsorgstilbud?

Det spørsmålet har jeg ikke noe fullgodt svar på, men kanskje er det mangelen på annet å bekymre seg for som driver oss. Næringslivet går så det suser, sysselsettingen er rekordhøy og innvandringen rekordlav. Klimaet er en diffus trussel, som vi helst ikke vil forholde oss til. Det er lettere å ta inn over seg at vi har en fastlegekrise, som merkes hver gang du trenger en legetime. Eller at Dagsrevyen stadig melder om fatale sykehusfeil, og at kreftpasientene ikke får den aller ypperste kjemoterapien de kan tenke seg.

Det er trolig få samfunnsområder der gapet er større mellom folks forventninger og samfunnets evne og mulighet til å levere, enn på helseområdet. Trolig er det et helsegap som bare vokser seg større, samtidig som muligheten til å fylle gapet blir mindre. Verdens rikeste land har også noen grenser for hva vi kan bære, når de første bråttene fra en lenge varslet eldrebølge viser seg i horisonten.

Sånn jeg ser det, er det særlig to tiltak som kan hjelpe oss fremover: Prioritering og effektivisering.

Ingen av dem fyller forventningsgapet - helsegapet - men de vil sørge for at vi fortsatt kan ha et av de beste helsevesenene i verden. Litt banalt sagt – vi må prioritere det som har størst effekt, og vi må utføre de oppgavene vi prioriterer på en mer effektiv måte.

Sett fra mitt utkikkspunkt betyr det blant annet at vi må prioritere tiltak som gir større effekt av de 20 milliarder kronene staten bruker på legemidler, og vi må bruke tilgjengelig kompetanse til faktisk å yte helsehjelp. Helsepolitisk barometer viser at befolkningen er enig. De aller fleste ønsker mer helsehjelp i apotekene, fordi det er enkelt, og de aller fleste mener apotekene må bruke mer ressurser på å rydde opp i legemiddelbruken til pasientene.

Skal vi klare å dekke en litt større del av folks forventninger til helsevesenet, er dette en utvikling som vil tvinge seg frem. Tydelige prioriteringer og mer effektiv ressursutnyttelse er i hvert fall en del av svaret.