Legen, farmasøyten og pasienten

«Leger og farmasøyter på apotek bør samarbeide mer og bedre. Målet er mer korrekt bruk av legemidler og mindre sykdom – ikke høyere omsetning... Apotekene og farmasøytenes kompetanse er viktig i primærhelsetjenesten.»

– Enda en festtale fra apotekenes fanebærer. Fagre ord uten innhold, tenker du kanskje når du leser avsnittet over.

Det som gjør sitatet mer interessant, er at det ikke er mine ord. De har jeg lånt fra en lederartikkel i Legeforeningens tidsskrift, forfattet av professor dr. med Siri Forsmo.

Selvsagt kan jeg gjøre Legetidsskriftets ord til mine egne. Mer og bedre samarbeid mellom de to helseprofesjonene er nødvendig for å øke pasientsikkerheten og sikre riktig legemiddelbruk. Kompetansen til apotekfarmasøytene er viktig for de nær fire millioner nordmennene som henter legemidler på apoteket hvert år.

Vi er altså enige om utgangspunktet, og om målet. Men hvordan skal vi komme dit?

Det som er sikkert, er at vi ikke kommer noen vei av å sitte på hver vår side av banen og forsøke å definere hva de andre burde gjøre – og ikke gjøre. Det er synd om uenighet på noen områder skal hindre samarbeid på andre, særlig når formålet er riktig bruk av legemidler og mindre sykdom.

Praktiserende leger og farmasøyter har mye de kan lære av hverandre, som vil gi den felles pasienten bedre utbytte av legemiddelbehandlingen.

Vi vet at det er noen pasientgrupper som vil ha ekstra stor nytte av et tettere samarbeid mellom lege og apotekfarmasøyt. Det gjelder bl.a. eldre som bor hjemme og har et sammensatt sykdomsbilde og bruker mange legemidler samtidig. Det kan gjelde dem som har en langvarig bruk av vanedannende legemidler, og det kan gjelde pasienter som bruker legemidler med stort skadepotensiale. Praktisk samarbeid på lokalplanet er det som må til.

Alle disse trolig mange hundretusener av pasienter, vil ha nytte av en tettere og mer målrettet dialog mellom farmasøyt og lege. Det kan være snakk om faglig støtte, erfaringsutveksling, felles innsats for pasientopplæring og motivasjon, eller kunnskap om hvilke legemidler pasienten faktisk tar og hvilke hun lar være å ta.

For å lykkes med et slikt tettere samarbeide, er noe av det første vi må ha på plass en mulighet for elektronisk kommunikasjon mellom lege og apotek. Vi må kunne kommunisere mer effektivt enn ved å sitte og vente på hverandre i telefon, eller å sende brev til hverandre.

Vi i apotekene vil gjerne samarbeide mer strukturert med legene i den virkelige verden. Gjerne i form av et prosjekt med ekte farmasøyter og ekte leger, der målet er at en definert gruppe pasienter skal få bedre effekt av legemidlene sine, og gjerne om resultatet blir færre legemidler på legemiddellisten.