Hva skjedde med legemiddelpolitikken?

Det har gått to år siden Stortinget behandlet Legemiddelmeldingen, og det er snart tre år siden helseministeren presenterte sine forslag for Stortinget. Kan vi begynne å se sporene av en ny legemiddelpolitikk? Her er min dom.

Hovedinntrykk mitt er at mye av politikken faktisk er i ferd med å bli virkelighet. Med utsikt fra mitt skrivebord, er jeg mest opptatt av det som gjelder legemiddelbruk, pasientsikkerhet og selvsagt apotekenes mulighet til å bidra til et godt helsetilbud.

For et ikke tilfeldig utvalg av tiltak i legemiddelmeldingen, er vurderingen slik:

1. Regjering og Storting ville utrede nye veiledningstjenester i apotek. Her har vi allerede på plass Inhalasjonsveiledning til astma- og kols-pasienter, og oppstartsveiledningen Medisinstart er like om hjørnet. Når begge disse pasienttilbudene er permanente tjenester i apotek, gir jeg glatt tommelen opp.
   
2. Farmasøytutlevering i apotek skulle også utredes. Under det litt kronglete navnet Reseptfrie legemidler med risikominimeringstiltak, er ordningen forskriftsfestet og sånn sett satt i verk. Nå mangler bare et en produsent får godkjent et legemiddel i ordningen, så skal jeg gi tommel opp for dette også.
   
3. Legemiddelverket skulle foreta en vurdering av trinnprisordningen og apotekavansen. Vurderingen er gjort, og endringene som kom fra sist årsskifte var i tråd med de innspillene apotekbransjen har gitt. Vi kunne selvsagt ønsket oss noe mer, men like fullt blir det tommel opp.
   
4. Regjeringen ville også utrede opprettelse av et voksnvaksinasjonsprogram. Den utredningen er nettopp startet. Å skrive apotekene inn i utredningen var et smart valg. Hvis man konkluderer med at programmet skal startes, kan apotek være et godt supplement og et lavterskeltilbud for å få gjennomført vaksineringen. Det er litt tidlig, men jeg gir en avventende tommel opp.
   
5. Systematisk legemiddelgjennomgang skulle forskriftsfestes. Forskriften er på plass, og inntrykket er at mange kommuner er godt i gang, selv om forskriften nok brytes mange steder fortsatt. Det mangler insentiver til å få de fremste legemiddelekspertene, farmasøytene, med i legemiddelgjennomgangene. Men mange pasienter har nok allerede fått glede av en bedre legemiddelbruk. Vi får vente å se.
   
6. Det skal også utredes en felles legemiddelliste, så alle som har behov for det kan få oversikt over hvilke legemidler pasienten egentlig skal bruke. Arbeidet er i gang, men det er fortsatt en vei å gå. For apotekfarmasøyten kan denne listen bli et viktig verktøy i arbeidet med å sikre pasienten riktig legemiddelbruk, men hvor vi ender er fortsatt litt uklart. Vi venter med tommelen i nøytral posisjon.

Dette er og blir et begrenset utvalg av de tiltakene regjeringen meislet ut i legemiddelmeldingen. Jeg kunne også valgt andre, der lite har skjedd, og der tommelen hadde hengt slapt nedover. Men jeg velger å være positiv, for mye har faktisk skjedd.

Fortsatt er det en lang vei før pasientens legemiddelbruk er helt på stell, men jeg mener vi er på rett kurs. Litt mer av det samme på noen områder, og litt større doser dristighet på andre, blir rett medisin for riktig legemiddelbruk.