Regjeringen svikter yngre med demens

Det er svært skuffende at regjeringen i statsbudsjettet for 2017 velger å redusere ambisjonene for etablering av dagaktivitetstilbud for personer med demens. Siden den statlige støtteordningen for dagaktivitetstilbud ble etablert i 2012, har ikke kommunene brukt opp pengene et eneste år. Trolig er årsaken at kommunene prioriterer lovpålagte oppgaver, og at den statlige støtten på 30 prosent av kommunenes utgifter har vært for liten til at kommunene har tatt seg bryet med å søke. Fra 1. januar 2020 lover regjeringen at det skal komme en kommunal plikt til å ha dagaktivitetstilbud. I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til de laveste ambisjonene for nye plasser siden ordningen ble innført i 2012, kun 750 nye plasser. Dessuten pekes det på at det trengs 5 400 nye plasser i perioden 2018-2020. Med andre ord er en enig i at behovet er stort, og likevel vil ikke helseministeren gjøre mer for å sette fart i kommunene.

Forskningen underbygger at mennesker med demens har gevinst av å være i aktivitet, både fysisk og sosialt. Gode aktiviteter bidrar til opplevelse av livskvalitet, mening og mestring. Men gode aktiviteter og støtte til sunne levevaner kan også bidra til bedre kognitiv fungering. Det er merkelig at ikke stat og kommuner mer aktivt ønsker å sette dette i system til beste for den enkelte, men også med tanke på å lette presset på omsorgstjenestene.

Minst 4000 under 65 år har demens (tallet er trolig betydelig høyere). For dem og deres pårørende er aktivitetstilbud særlig viktig. En undersøkelse gjennomført i 2004 viste at 70 prosent av dem under 65 år var i arbeid da de første tegnene til demens viste seg. Den samme undersøkelsen viste at 87 prosent var ute av arbeidslivet halvannet år seinere. Arbeidslivet burde nok legge til rette for at flere kan være noe lengre i jobb, men for mange vil det har stor betydning å få alternative tilbud når det er slutt i arbeidslivet. Et flertall av kommunene har etablert dagaktivitetstilbud. Men når over halvparten av dagaktivitetstilbudene er lokalisert på sykehjem, treffer en neppe behovene til de yngre. Regjeringen svikter disse når ambisjonene for dagaktivitetstilbud nå trappes ned.

De neste ukene er det høysesong for alle grupper som mener de burde hatt en større del av den norske budsjettkaka. Stortingspolitikerne må forsøke å tenke på hvilke stemmer der ute som kanskje ikke når fram i hylekoret, men som likevel kan ha berettigede krav. Mennesker med demens er blant disse. Det er mye diskusjon om behov for nye sykehjemsplasser. Men det er også viktig sikre at mennesker som nettopp har fått en demenssykdom kan få hjelp til å holde seg i aktivitet, ha gode opplevelser og få delta i samfunnet. Gode dagaktivitetstilbud er en nøkkel til dette.