Skjevdelingen av vaksiner er mer enn urettferdig, det er et globalt folkehelseproblem

Behovet for å verne om egen familie og lokalsamfunn sitter dypt i oss. Vi er opptatt av hvor mange i vårt eget land som har fått vaksine, og vi er utålmodige på tidspunkt for egen vaksine. Derfor er det viktig få fram denne krisen som global. Om vi ikke ivaretar lavinntektsland med vaksiner, så risikerer vår egen familie å bli enda hardere rammet av en virusmutasjon som vaksinen ikke beskytter mot.

Vaksiner er vår beste mulighet til å slå ned covid-19-viruset, men den kampen vil vi ikke vinne dersom vaksineringen ikke også omfatter mennesker som bor i lavinntektsland. Ifølge en uttalelse fra UNICEF og WHO er det per 10. februar gitt 128 millioner doser vaksine på verdensbasis, men i 130 land som til sammen har 2,5 milliarder mennesker, er det ikke satt en eneste dose.

Kampen står mellom folk mot virus. Ikke nordmenn mot virus, italienere mot virus og amerikanere mot virus. Vi har ikke vunnet selv om alle i Norge blir vaksinert, når viruset fortsatt får herje fritt i store deler av verden. Det er ikke bare uetisk og usolidarisk av de rikeste landene i verden å ta brorparten av vaksinene selv, det er farlig. Vi er ikke trygge om det skulle komme norsk vaksinepass.

Vi ser det i Norge og. Smitten sprer seg lettere i områder der folk bor tett, der besteforeldre bor sammen med storfamilien, der isolasjon ikke er en mulighet og fravær fra jobb er utenkelig. I et globalt perspektiv er risikoen også knyttet til mangel på rent vann, legemidler og kompetent personell. Intensivkapasiteten i Norge er overbelastet. Tenk deg da situasjonen i Malawi med mangel på leger og sykepleiere, oksygenkolber og kun 12–15 respiratorer til 18 millioner mennesker. En langt høyere prosent av de smittede dør i land som Malawi, sammenlignet med land som Norge.

Slik storstilt «villsmitte» vil ikke bare føre til mye sykdom og død, det vil også lede til mange virusmutasjoner. Det er stor sannsynlighet for at noen av disse mutasjonene vil kunne være resistente mot de vaksinene som nå er tilgjengelige. Det betyr altså at vaksinerte nordmenn–og alle andre–vil være helt ubeskyttet mot enkelte av de nye mutasjonene. Vår eneste mulighet mot nye mutanter er nye nedstengning av samfunnet i påvente av vaksiner som utvikles også til å virke mot mutasjoner. Eller vi kan arbeide mot viruset globalt. Som et rikt og ressurssterkt land har vi et etisk ansvar på vegne av vårt folk–og medansvar for jordas folk.

Norsk Sykepleierforbund har siden 2006 hatt et tett samarbeid med det Malawiske sykepleierforbundet National Organisation of Nurses and Midwives of Malawi (NONM). Med erfaring fra å bygge en organisasjon i Norge siden 1912, bistår vi organisasjonen med å utvikle sin faglige kapasitet, øke sin innflytelse på nasjonale myndigheter og heve kompetansen hos sine medlemmer. De få som taler frontlinjearbeiderne sin sak trenger å styrkes. Malawi har opplevd eksplosiv smitte i 2021. Per 18. februar hadde Malawi 29 634 bekreftede tilfeller (78 prosent av dem registrert i 2021) og 976 dødsfall (81 prosent registrert i 2021). Det er grunn til å tro at det er store mørketall.

Allerede før pandemien hadde Malawi et hardt prøvet helsevesen med minimale ressurser. I dag er tilstanden kritisk med overfylte sykehus, mangel på medisinsk teknisk utstyr, oksygenkolber og legemidler, mutantvirus, massegraver og foreløpig ingen vaksine. Mangel på smittevernutstyr har ført til at mange helsearbeidere utsetter seg for fare ved å utføre jobben sin. Norsk Sykepleierforbund mottok nettopp oppdaterte tall fra vårt malawiske søsterforbund: Per 31.01 har de registrert 1298 smittede helsearbeidere, hvorav 9 døde.

Malawis plan er å rulle ut første fase av vaksineringen fra mars, dersom dosene faktisk blir levert i slutten av februar. Omtrent 20 prosent av befolkningen skal få tilbud om AstraZeneca-vaksine. Helsepersonell, eldre og folk med underliggende sykdommer skal prioriteres og det er et mål at disse skal være vaksinert før utgangen av 2021. Det er alvorlig langsomt når vi vet at dødsratene i Afrika har økt med 40 prosent bare den siste måneden.

Det internasjonale samfunn bør bli enig om løsninger slik at også lavinntektsland får tilgang til å vaksinere i alle fall sine mest sårbare samfunnsborgere og sitt helsepersonell. Antallet vaksiner som produseres må opp og prisen ned. Det kan løses ved at vaksineprodusentene gir fra seg oppskriftene sine slik at vaksinen kan produseres på mange flere steder over hele kloden. Høyinntektsland kan ikke tillates å kjøpe opp flere vaksiner enn de egentlig selv trenger. Norge har bestilt tre ganger så mange vaksinedoser som vi trenger og Canada mer enn fire ganger så mange.

Det er gledelig at Norge har tatt en lederrolle i det internasjonale vaksinesamarbeidet COVAX, og det forplikter. Vi har høye forhåpninger til utviklingsminister Dag Inge Ulstein som leder av COVAX og forventer at han og regjeringen får foran i arbeidet med en rettferdig fordeling av vaksiner. Som dr. Tedros (WHO) sier: «Covid-19 har vist oss at vår skjebne er uløselig knyttet sammen. Enten vi vinner eller taper så gjør vi det sammen».