Verdens Alzheimers-dag: Slik kan norsk ekspertise bidra til å løse gåten

I dag er verdens Alzheimers-dag. En sykdom som er så smertefull for pasienter og pårørende og samtidig så sammensatt at 99 prosent av behandlinger som utvikles mot sykdommen, mislykkes. Denne dagen minner oss på hvor vanskelig denne sykdommer er— også når det gjelder utvikling av nye, effektive behandlinger. Men kan Norges ekspertise på hjerneforskning bidra til å løse gåten?

Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens og er blant Europas største folkehelseutfordringer. Det anslås at omtrent 57.000 nordmenn lever med Alzheimers i dag —omtrent 10 millioner i Europa — og dette tallet vil dobles de neste 20 årene i takt med en aldrende befolkning.

Demens kalles ofte for «pårørendesykdommen,» fordi den krever så enormt mye av de rundt, særlig før pasienten kommer så langt i sykdomsforløpet at de blir innlagt på sykehjem. Ifølge en rapport fra Menon Economics, så krever sykdommen også mye fra samfunnet. De samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til Alzheimers for Norge i 2019, utgjorde 96 milliarder kroner for demens, hvorav 62 milliarder kroner var for Alzheimers alene— også dette tallet forventes at dobles de neste 20 årene

Utvikling av nye behandlinger

Til tross for at Alzheimers er en sykdom med vanligvis langsom progresjon, som bruker lang tid på å utvikle seg i kroppen, har det vist seg at det å forske frem behandlinger som påvirker sykdomsutviklingen dessverre går enda langsommere.

Det finnes i dag ingen behandlinger som kan forsinke, stoppe eller reversere utviklingen av Alzheimers, men det står ikke på mangel på innsats eller forsøk.

I en tid hvor omtrent hele verden har fått opp øynene for utvikling av medisiner og vaksiner for COVID-19, så er det et godt eksempel på hvor strenge krav som stilles for å dokumentere sikkerhet og effekt og hvor vanskelig medisinsk utvikling kan være. Dette til tross for at hele verdens ekspertise innenfor området samarbeider og at det investeres store beløp fra både statskasser og privat sektor.

Selv da er vanskelighetsgraden høy og den stiger ytterligere når det gjelder utvikling av behandlinger til for eksempel genetiske sykdommer som kreft. For Alzheimers har det dessverre vist seg så umåtelig mye vanskeligere- og til enorme kostnader.

I en rapport fra IQVIA, vises det til at siden 1995 har bare fem legemidler blitt godkjent til bruk innenfor Alzheimers. Ingen av disse er til behandling av sykdommen, men til lindring av sykdomsrelaterte symptomer. Og, i løpet av de siste ti årene alene, har utviklingsforløpet for 85 behandlinger blitt avsluttet. Faktisk, så mislykkes 99 prosent av alle Alzheimers-legemidler et sted i forskningsprosessen på veien til å bli et godkjent produkt. For kurative eller utviklingsstoppende behandlinger er antallet 100 prosent.

Ifølge en artikkel fra den anerkjente nevrologen, Jeffrey Cummings, tar hvert utviklingsløp innenfor Alzheimers i gjennomsnitt 13, 5 år og koster enorme 5,6 milliarder dollar. Det tilsvarer omtrent 50 milliarder norske kroner. For å sette det i perspektiv: i 2019 var hele eiendomsselskapet OBOS verdt 40 milliarder kroner. Eller, Norges totaleksport av sjømat var på omtrent 100 milliarder i 2019- det tilsvarer to utviklingsløp innenfor Alzheimers-behandlinger.

Verdens Helseorganisasjon anslår at det i dag er 170 utviklingsløp på forskjellige nivåer for Alzheimers på verdensbasis. Til sammenligning er det nesten 7000 for ondartede kreftsvulster eller over 400 diabetes. Det lave tallet for Alzheimers skyldes, ifølge dem, at Alzheimers-forskning og -utvikling medfører overveldende stor risiko og enda større utgifter.

Med slike enorme påkjenninger for pårørende, kostnader for samfunnet og utviklingskostnader, vil en behandling som kan stoppe eller kurere utviklingen av Alzheimers få en enorm betydning for verdenssamfunnet— og belønninger som tilbakebetaler investeringer og innsats. Så hvordan kan vi komme dit?

Samarbeid er nøkkelen

Forskere vet ikke nøyaktig hva som fører til Alzheimers sykdom, men ledende hypoteser dreier seg om opphoping av proteinfloker og -plakk i og rundt nerveceller i hjernen, som reduserer hjernecellenes aktivitet og på sikt fører til celledød. Etter hvert som sykdommen får utvikle seg, vil hjernen krympe, og viktige funksjoner svekkes og blir tapt.

I Norge sitter ledende ekspertise på området. Nobelprisvinnerne i medisin fra 2014, Edvard og May-Britt Moser, har gjennom sin forskning funnet ut hvor i hjernen Alzheimers starter. De leder nå et senter som skal forske for å finne en kur, noe som krever både finansiering og tålmodighet.

Legemiddelindustrien jobber daglig med disse utfordringene, med lange kommersialiseringsløp og ekstremt høy risiko og kostnader før forskning kan bli til produkt. Alzheimers-gåten kan kun løses gjennom forskning og et tettere offentlig-privat samarbeid kan bygge videre på ekspertisen som finnes, blant annet i senteret til ekteparet Moser.

Sammen med klinikere, forskere og beslutningstagere vil vi i industrien samarbeide for å bringe hjerneforskning i Norge videre. Sammen kan vi kombinere banebrytende forskning med kliniske studier og pasientbehandling. Det er en ambisjon det er verdt å slå et slag for på verdens Alzheimers dag.