Helseindustriens verdiskaping har så vidt begynt

I dag lanserte et konsortium av aktører i helsenæringen den andre verdiskapingsrapporten for næringen. Nøkkeltall fra rapporten viser at næringen omsatte for nesten 52 mrd. og eksporterte for 21,5 mrd. kroner i 2015. Dette er en vekst på 10 prosent fra året før, og estimatene framover ser lovende ut. Hvis bedriftenes forventninger for 2017 realiseres, vil inntektene øke med ytterligere og ende på godt over 61 milliarder kroner i 2017. Det er grunn til å ha høye forventninger.

Mulighetene for helsenæringen er store og i sterk vekst. Det skyldes at verden omkring oss forandrer seg i et raskt tempo. Stigende velstand, den demografiske utviklingen og utbredelsen av livsstilssykdommer øker den globale etterspørselen av nye teknologier og behandlingsmuligheter. Udekket medisinsk behov og et globalt marked i sterk vekst er de viktigste driverne for innovasjonstakten. Rapporten viser at norsk helseindustri i økende grad posisjonerer seg i dette globale markedet, og leverer en samlet vekst i omsetning på over 10 prosent.

Næringen leverer produkter som møter samfunnsutfordringene, og omsatte samlet for nesten 52 milliarder kroner. Verdien av produktene og tjenestene fra næringen gir i tillegg en samfunnsøkonomisk verdi for innbyggere og helsevesen, ved at den produserer produktivitetsfremmende teknologi og metoder i helsevesenet og gir bedre behandlingstilbud til befolkningen.

Det er mange som har fått øynene opp for det store verdiskapingspotensialet helsenæringen representerer, og det er en økende politisk bevissthet om potensialet. Næringsnøytrale forsknings- og innovasjonsmidler treffer helseindustrien godt, og bedriftene vinner fram i åpne konkurransearenaer om slike midler. Det skorter imidlertid på konkrete næringspolitiske tiltak inn mot helsesektoren.

Det offentlige utgjør i all hovedsak markedet for helsenæringen. Og ifølge rapporten er dette et problem: «Nesten halvparten av bedriftene i helseindustrien opplever at den offentlige helsesektoren er lite villig til å ta i bruk nye løsninger og teknologi. Like mange mener at praktiseringen av offentlige innkjøp hindrer introduksjon av nye produkter og tjenester.» I tillegg opplever mange bedrifter suboptimale muligheter for forskningssamarbeid med norsk helsetjeneste når det gjelder testing og utprøving av nye løsninger.

Administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund, uttalte i DN 25/4 at det offentlige helsevesenet må stimulere til mer innovasjon. For at helsenæringen skal nå ut i internasjonale markeder med sin teknologi må den kvalitetssikres og testes ut. Her må det offentlige helsevesenet kjenne sitt ansvar.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Over lengre tid har jeg ment at næringspolitikken og helsepolitikken må sees i sammenheng. I praksis viser dette seg å være krevende da vi tradisjonelt har sterk sektorstyring i politikken. En helhetlig næringspolitikk innen helse faller således mellom to stoler.

Rett før påske la regjeringen fram en ny industrimelding. Her redegjøres det for en næringspolitikk som skal legge til rette for mest mulig verdiskaping i norsk økonomi. I industrimeldingen anerkjennes helseindustriens betydning, men den er lite konkret når det gjelder politiske tiltak.
Sektorprinsippene i norsk politikk slår inn når man skal gå fra ord til handling, og helsenæringen ser at mange av «festtalen» om betydningen av en helsenæring fra politikere forblir med ordene.
Tiden er inne for et skikkelig politisk grep for å utvikle helsenæringen. Vi trenger verdiskapingen helsenæringen bidrar med, og det må på plass politisk styringsverktøy for å øke arbeidsplassene og eksportinntektene næringen bidrar med. Nytten produktene og tjenestene næringen produserer gir for pasienter, pårørende, helsevesen og samfunnet vil ytterligere øke samfunnsgevinsten ved en slik satsing.

Konsortiet som står bak rapporten består av: Forskningsrådet, Abelia, NHO Servicce, Norwegian Smart Care Cluster, Innovasjon Norge, NHO, Oslo Medtech, Inven2, Oslo Cancer Cluster, Nansen Neuroscience Network, Menon Economics og LMI.