Antall medisinstudenter må reguleres

I Dagens Medisin forteller Hilde Grimstad at hun frykter politisk ideologi skal stå i veien for endringer i medisinutdanningen. Nærmere bestemt: Kunnskapsdepartementets ønske om internasjonalisering står i veien for å redusere antallet utenlandsstudenter parallelt med en opptrapping av studenttallet i Norge.

Vi deler langt på vei hennes bekymring. Utvalget hun ledet anbefaler å øke antallet studieplasser på medisin i Norge fra dagens 636 til litt over 1000. Skal dette skje, må antallet utenlandsstudenter reduseres, forutsetter utvalget. Vi er enige. Det er avgjørende at Kunnskapsdepartementet forstår argumentene som ligger bak.

Det første først: Overfor WHO har Norge forpliktet seg til å utdanne sitt eget helsepersonell. Vi kan ikke basere landets legedekning på at norske ungdommer er villige til å ta opp store studielån for å finansiere utdanningen sin i utlandet. Det er én av flere gode grunner til at om lag 80% av legene bør utdannes i den norske helsetjenesten.

En nedskalering av antallet utenlandsstudenter, parallelt med en opptrapping i Norge, må skje på en måte som ikke går utover studentene som allerede er tatt opp ved utenlandske universiteter. Studentene må få fullføre utdanningen sin under samme vilkår som de startet på. Det er derfor et poeng at jo lengre tid det tar før myndighetene handler, desto lenger unna er effekten av tiltakene. Myndighetene må utrede videre hvordan antallet utenlandsstudenter på medisin kan reguleres. Eksempelvis kan det gjøres ved regulering av Lånekasse-støtte eller gjennom samarbeidsavtaler med spesifikke universiteter i utlandet.

I dag utdannes det årlig 500 nordmenn til leger i utlandet. Uten en reduksjon, vil det med Grimstad-utvalgets opptrappingsplan utdannes over 1550 norske leger årlig. Det er for høyt i forhold til det estimerte legebehovet i årene fremover. Videre er 1550 studenter langt høyere enn antallet LIS1-stillinger. Det til tross for at Nmf og Legeforeningen har fått et viktig gjennomslag for 100 flere LIS1, og at vi dermed er godt på vei mot måltallet på 1150 permanente stillinger.

BEHOV: Oversikt over antallet studenter, estimert legebehov og LIS1-stillinger dersom opptrappingsplanen gjennomføres uten en reduksjon i antall utenlandsstudenter.

Dersom studenttallet i Norge øker uten en reduksjon i antallet utenlandsstudenter, vil samfunnet bekoste dyre studieplasser som ikke kommer til nytte i pasientbehandlingen. Samfunnsøkonomisk vil det være lite gunstig. Verken medisinstudenter, legestanden eller pasientene er tjent med leger som utdannes til arbeidsløshet.

Vi etterlyser dermed en mer enhetlig planlegging rundt utdanningsløpet for leger i Norge. Det bør være et samsvar mellom antallet leger som utdannes, antallet LIS-stillinger og Norges estimerte behov for fastleger og sykehusspesialister.

En slik koordinering ser ut til å være en utfordring for embetsverkene i KD og HOD. For å synliggjøre poenget: Studieplasser på medisin har vært utredet av Grimstad-utvalget i regi av KD, antallet LIS1-stillinger vurderes av Helsedirektoratet og bestemmes av RHFene og HOD, og behovet for nyrekruttering til fastlegeordningen er nettopp poengtert av HOD i handlingsplanen for allmennlegetjenesten. Ingen av disse instansene ser legeutdanningen i sammenheng.

I Danmark, derimot, har man oppnådd en mer enhetlig tilnærming til legeutdanningen. Der samsvarer antallet studieplasser med antallet turnuslegestillinger (KBU) og Danmark ligger på bunn i Europa i import av legespesialister. I Norge utdannes nesten halvparten av legene i utlandet, det er ingen sammenheng mellom tallet på studieplasser og LIS1-stillinger, og vi topper legeimport-statistikken.

Ønsket om å regulere antallet utenlandsstudenter handler ikke om kvaliteten på utenlandske medisinutdanninger. Snarere handler det om at Norge må ta ansvar for å utdanne sine egne leger, og at det totale antallet medisinstudenter må være tilpasset helsetjenestens behov for nye leger.

Håvard Ulsaker, leder Nmf
Andreas Schønberg-Moe, leder Nmf Utland