Håkon Kongsrud Skards blogg
Vi bør være mer på lag med elever og lærere
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Det er mange gode tjenester som ønsker å hjelpe barn i deres hverdag og mange gode hjelpere som bidrar. Likevel hører vi altfor ofte om barn med problemer som går uoppdaget hele oppveksten. Det er på tide å se nærmere på hvorfor dette skjer og hvordan vi kan unngå det.
Stortingsmeldingen «Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO», ønsker å se på nettopp organiseringen av tjenester til barn i barnehage, skole og SFO. Dette er et initiativ Psykologforeningen ønsker velkommen.
Tjenestene som er til for å hjelpe barn har mye godt ved seg, men de er etter min mening for oppdelte og hviler ofte i stor grad på at barn med problemer må oppsøke dem selv. Helsestasjon, skolehelsetjeneste og PPT gjør alle nødvendige oppgaver, men de gjør dem hver for seg og er ofte lite integrert i barnas hverdag i barnehage og skole.
Vi trenger et helhetlig lag rundt barnet
Et kapittel i «Tett på» handler om laget rundt barnet. Jeg mener dette laget bør ha bred kompetanse og bestå av ulike yrkesgrupper. Spesialpedagoger, helsesykepleiere, jordmødre, leger og psykologer har alle noe å tilføre. De trenger bare bedre systemer for å kunne koordinere og utfylle hverandres bidrag.
Etter min mening vil det si en mer helhetlig hjelpetjeneste for barn som også har en større plass i barnas hverdag. Dette kan også bidra til at lærere får bedre forutsetninger for å være nettopp det - lærere. Med et større lag, som er tettere på barna, vil lærerne kunne få raskere hjelp til å tilpasse læringen til utfordringer som måtte oppstå. Da kan barna som strever få riktig hjelp og fortsette å være på samme arena som sine jevnaldrende. I tillegg kan hjelpetjenesten sette i gang forebyggende tiltak som er mer treffsikre.
Tidlig hjelp må til for å hindre skolefrafall
Psykologforeningens nye politiske hovedsatsningsområde er «Arbeid og utdanning». For noen kan dette virke som å bite over altfor mye. Jeg er uenig. For meg fremstår det som en helt nødvendig sammenheng å fremheve.
Betydningen av en god skole for en god fremtid må ikke undervurderes. Vi vet at skolefrafall i stor grad sammenfaller med helseproblemer eller sosiale problemer. Utenforskap for den enkelte, økte trygdeutgifter for samfunnet og tapt arbeidskraft i fremtiden er alle store, og reelle, konsekvenser av skolefrafall. Å forebygge, oppdage og hjelpe på tidligst mulig tidspunkt er avgjørende hvis vi skal redusere skolefrafall, noe vi er nødt til.
Vi snakker med stolthet om den høye yrkesdeltagelsen i Norge. Dette har vi all grunn til. Men vi må innse at vi er helt avhengig av et godt skoletilbud for alle for å kunne opprettholde dette i fremtiden. Det er nesten umulig å komme inn i dagens arbeidsmarked uten minst å ha fullført videregående utdanning. Å tilrettelegge for at alle barn skal kunne fullføre skolegang er ikke å gjøre de mindre heldige en tjeneste, det er ikke en utgiftspost, men det er å tilrettelegge for at vi kan opprettholde dagens velferdssamfunn.
Tidlig hjelp fra de rette tjenestene er en viktig del av dette. Vi må sørge for bedre organisering og et mer helhetlig tilbud som finnes der barna er.