Spontanabort - Sorgen som bæres alene

Spontanabort er en svært vanlig erfaring, men fortsatt tabubelagt å snakke om. Mellom 10 og 30 av hundre graviditeter ender med spontanabort. I Norge er det i snitt 40 kvinner som går gjennom dette hver dag. Det er også veldig vanlig å få psykiske reaksjoner i etterkant. For noen utvikler det seg til depresjon, angst eller post-traumatisk stresslidelse. Ny britisk forskning viser at en av seks fortsatt har PTSD-symptomer ni måneder etter en spontanabort. Forskeren Jessica Farren kaller det «en gigantisk epidemi av fortvilelse», og «et stort folkehelseproblem» i et intervju med Dagens Næringsliv.

Belastningen for den enkelte kan ikke måles i penger, men for samfunnet koster spontanaborter mye. Den samfunnsmessige kostnaden av spontanaborter ble nylig beregnet til 480 millioner pund årlig i Storbritannia, i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet. I en lederartikkel kritiserer tidsskriftet holdningen om at spontanabort er noe vanlig og naturlig, som kvinner bare må tåle. Dette er med på å undervurdere konsekvensene både for den fysiske og psykiske helsen, og har ført til at kvinner som spontanaborterer ofte får dårlig helsehjelp.

I Norge er det lite forskning på psykisk helse etter spontanabort, men det er ingen grunn til å tro at situasjonen her er bedre enn i Storbritannia. Mange kvinner har stått fram og fortalt om dårlig oppfølging. Flere forteller også om misforholdet mellom den store sorgen de kjente og holdningene de møtte; det er jo så vanlig, det er bare å prøve igjen. Det gjorde det tyngre.

I Norge er det langt fra sikkert at en får oppfølging av den psykiske helsa etter spontanabort. Til tross for at Stortinget for to år siden vedtok en ny lov som skulle sikre slik oppfølging, har lite skjedd. Lovendringen kom etter at flere kvinner, inkludert kjente politikere, sto fram og fortalte om traumatiske spontanaborter og manglende oppfølging. Den fysiske helsa blir som regel ivaretatt, men ikke den psykiske. Støttesamtaler med jordmor eller psykolog kan være med på å forebygge psykiske plager etter spontanabort, men dette er ikke definert som en rettighet i den norske loven. I Sverige er det en lovfestet rett å bli tilbudt slike samtaler.

Stiftelsen Amathea er en organisasjon som tilbyr oppfølging etter spontanabort. Det offentlige helsevesenet må ha kunnskap om de tilbudene som finnes, slik at de kan henvise videre. Det må bevilges penger for at oppfølgingen av den psykiske helsen etter spontanabort blir systematisk gjennomført. Målet må være at alle, også de som spontanaborterer tidlig og ikke er innom et sykehus, får tilstrekkelig oppfølging. Det koster mer å la være.