Ideelt entreprenørskap ja – men hvor er verktøykassa?

I likhet med oss alle er politikere også mennesker. De lever sine liv slik som vi gjør, er en del av det norske samfunnet og skal gjenspeile befolkningen. Det er bra for demokratiet. Likevel kjenner jeg på både frustrasjonen og uroen av å oppleve grunnleggende kunnskapshull hos de som skal kunne best. Kanskje forventer jeg for mye?

Norske Kvinners Sanitetsforening er en stor ideell aktør innenfor helse- og omsorgssektoren, og eier og drifter over 70 virksomheter. Regjeringen har ytret et mål om at hele 25% av helsetjenestene skal være driftet av nettopp ideelle aktører innen 2030. En visjon og et ønske vi selvfølgelig deler og applauderer. Men når dagens andel ligger på 8% forstår vi alle at noen grep må gjøres for å nå målet. Grep for å gjøre det mulig for sektoren å vokse. Grep som må gjøres med en forståelse for hva ideell sektor faktisk er.

Politikere som skal utvikle treffsikre og effektive politiske virkemidler og rammevilkår må forstå sektoren. Jeg var nylig i møte med en sentral politiker som har ansvaret for rammevilkårene som ideell sektor er avhengig av. Til min forbauselse var kunnskapen om hva som skiller mellom ideelle og kommersielle aktører fraværende. I møtet utfordret jeg han på hvordan regjeringen skal sikre ideelle aktørers fremtidige innovasjonsevne og sosiale entreprenørskap. Svaret lød: «Kan de ikke bare bruke oppspart overskudd til videre vekst slik man gjør i det private?». Dette vitner om manglende grunnleggende kunnskap. For hvordan skal vi sikre innovasjon og vekst i ideell sektor dersom betingelsene utformes for eksisterende kommersielle aktører og deres finansierings- og tjenestestruktur?

Våre ideelle virksomheter i N.K.S. er bygget på ideen om et sosialt formål med lokalt eierskap. Vårt eventuelle overskudd går utelukkende tilbake til videre drift, utvikling og forbedring av det eksisterende tilbudet. Det er slik vi har gått i bresjen for å etablere og drifte sentrale helse- og omsorgstjenester i Norge gjennom over hundre år. Vi er til for andre – ikke for å skumme fløten av viktige omsorgstilbud- og tjenester. N.K.S. sin kombinasjon av profesjonell drift, eiere med et hjerte for virksomheten og bruk av frivillige har gitt oss en unik innsikt i, og forståelse for, hvilke behov sårbare grupper har i samfunnet.

Vår modell er ulik de kommersielle helseaktørenes. De har ofte en konsernmodell med tilgang til kapital. De nyter godt av stordriftsfordeler og har mulighet til å drifte tilbud med underskudd den første tiden.  De har en profesjonell administrasjon som tilrettelegger for deres tjenester enten det er deltagelse i anbudskonkurranser eller administrative støttetjenester. Det har ikke ideelle aktører.

Så hva gjør myndighetene for øke andelen ideelle? Et av tiltakene har vært å gi kommunene mulighet til å reservere enkelte anbudskonkurranser for ideelle aktører. Problemet er at få kommuner og helseforetak kjenner til muligheten. I tillegg er konkurransen om drift av eksisterende tjenester – ikke nye tilbud. Således er modellen heller til hinder for innovasjon og nytenkning enn fremmende.

Vi trenger nytenking innenfor helse- og omsorgssektoren. Vi trenger andre finansieringsmodeller som stimulerer til at innovasjon og sosialt entreprenørskap blomstrer. Regjeringsplattformen sier at de vil bedre betingelsene for bruk av ideelle aktører, sosiale entreprenører og frivillig sektor i velferdssystemet. «For å få flere i arbeid og aktivitet, ønsker regjeringen et mangfold av leverandører og fagmiljøer», heter det fra departementets hjemmeside om sosialt entreprenørskap.

Politikerne ønsker flere ideelle aktører og nye løsninger. Det gjør også vi. Men da må vi samarbeide om å skape gode ramme- og vekstvilkår for oss som ønsker å bidra. Vi har tre klare anbefalinger til politikerne:

• Gjøre kommuner og helseforetak i stand til å bruke reservasjonsretten i anbudskonkurranser.
• Starte og finansiere en inkubator for ideelle entreprenører innenfor helse- sosial og omsorgssektoren.
• Opprette et innovasjonsfond med søkbare midler for ideelle aktører.