Gravid i et fremmed land

Du er i et fremmed land og forstår ikke språket. Du har aldri hatt kontakt med landets helsevesen og har liten kunnskap om din egen kropp, seksualitet eller fødsel. Så blir du gravid og møter erkjennelsen av å skulle føde og oppdra barnet i dette nye landet. Hva gjør du da?

Fødsel- og barselomsorgen i Norge er på mange områder god – den skal vi være stolte av. Siden N.K.S. etablerte de første helsestasjonene for mor og barn, har Norge bygget et godt tilbud på dette området hvor kvinner er spesielt sårbare. Et tilbud som anerkjenner viktigheten av god oppfølging under svangerskapet og etter fødselen. Et tilbud som er tilgjengelig for alle i hele landet. For alle som snakker språket, har sosiokulturell kapital og kunnskap om sine rettigheter, selvsagt.

Det hjelper ikke å ha lik tilgang til helsetjenester på papiret dersom tilgangen ikke er lik i praksis. Minoritetskvinner og deres barn er overrepresentert når det kommer til psykiske og fysiske komplikasjoner både i svangerskapet, under og etter fødsel. Flere av disse kvinnene mangler ofte språkforståelse og tillit til systemet, mens helsevesenet mangler kulturell forståelse og kunnskap om hvordan de kan bistå. Således har vi en situasjon hvor ønsket om både å motta, og å gi hjelp, blir stanset av barrierer som egentlig er lett å rive ned.

Vi i N.K.S. har alltid vært en pådriver for å identifisere behov og etablere tjenester for å dekke dem. Derfor støtter vi Doula-ordningen. Ordningen som river ned språklige og kulturelle barrierer og bistår sårbare kvinner gjennom graviditet og fødsel. Ordet «Doula» betyr kvinne som gir omsorg, og det er nøyaktig det som er kjernen i tilbudet. Doulaen er en brobygger mellom helsevesenet og den gravide kvinnen, øker den kulturelle kompetansen hos helsepersonell og ikke minst – er en god og viktig støttespiller for kvinnen.

Doulaene er kvinner med minoritetsbakgrunn som selv har vært gravide og født i Norge. De blir kurset og sertifisert gjennom et modulbasert kursopplegg som er laget og holdt av jordmødre. Kursets utforming er laget slik at det lett kan tas i bruk flere steder. Slik har doulaene både egenerfaring og kunnskap om norske helsevesenet. Deretter blir de koblet med en gravid kvinne tidlig i svangerskapet med samme språk og kulturelle bakgrunn. Doulaene fungerer som «kulturelle meklere» som støtter og følger den gravide kvinnen og hennes familie gjennom perioden før, under og etter fødsel.

Det er takket være et godt samarbeid mellom Oslo Universitetssykehus, Oslo kommune og oss, og midler fra ExtraStiftelsen, at det har vært mulig å opprettholde ordningen. På knappe to år har 24 kvinner fått hjelp fra ordningen, og behovet er økende og etterspørselen massiv. Vi ønsker å nasjonalisere ordningen, men da er vi avhengig av drahjelp. Offentlige myndigheter må på banen – de må kartlegge behovet for ordningen over hele landet og etablere en utdanning/flere kurs for å sertifisere flere Doulaer for å møte behovet. I tillegg må tjenesten inn i det offentlige helsetilbudet slik at alle kvinner som har behov for det får tilbud om en Doula.

Regjeringen snakker høyt om likeverdige helsetjenester, men hvor er erkjennelsen av «usynlige» barrierer for minoritetskvinner? De kommende årene skal vi ta imot 3000 flyktninger årlig, hvor barn og kvinner skal prioriteres. Barn og kvinner utsatt for krig, vold, overgrep og traumer – utfordringer som dagens helsevesen ikke er rustet til å takle. Doula-ordningen er ikke løsningen på alt, men den er første skritt i retningen av å sikre likeverdige helsetjenester for alle.