Tilbake til fortiden

Sommerstengte fødeavdelinger. Flere timers reisevei til nærmeste sykehus. Økning i ikke-planlagte
fødsler. Utskriving av sykehus seks timer etter fødselen. Norge anno 2019. Før statsministeren ber
norske kvinner om å føde flere barn burde hun kanskje sørge for en trygg fødsel?

På 40 år har antallet fødeavdelinger- og stuer gått fra 160 til knappe 45 stykk. Antall barnefødsler
derimot har nærmest holdt seg stabilt. Det sier seg selv at en slik dramatisk reduksjon i
omsorgstilbudet til fødende kvinner går utover sikkerheten og kvaliteten i tilbudet. Fra et århundre
hvor fokuset var å bygge ut og styrke velferds- og sosialtjenester, har vi nå gått baklengs inn i det 21.
århundret.

Norske Kvinners Sanitetsforening har gått i bresjen for å utvikle nye og viktige omsorgstilbud i
helsesektoren. For over 100 år siden fikk gravide kvinner knapt noe hjelp etter fødselen. De ble i stor
grad etterlatt til seg selv og de nyfødte prisgitt kunnskapen i nettverket rundt kvinnene. Det var et
sterkt behov for medisinsk hjelp, oppfølging og rådgivning. Derfor etablerte vi Norges første
helsestasjoner, som ble starten på en liten revolusjon i fødsels- og barseltilbudet. Vi trodde
anerkjennelsen av hvor viktig omsorgstjenestene rundt de fødende var skrevet i stein. Tydeligvis var
det kun skrevet på glanset papir.

Det har vært en villet politisk styring som har ført til sentraliseringen og reduseringen av
fødeavdelingene. Argumentet har vært at større fødeinstitusjoner ville øke kompetansen til de
ansatte, gjøre rekrutteringen av helsepersonell lettere og skape tryggere tilbud. Samtidig påpeker
Jordmorforbundet at vi har ingen indikasjoner på at dette faktisk har skjedd. Politikernes uttalelse
om tryggere fødsler får en lite appetittlig bismak hos meg, da det eneste reelle resultatet av
omleggingen ser ut for å være økonomisk innsparing.

Stadig kan vi lese avisoverskrifter om kvinner som føder på vei til sykehuset fordi reiseveien var for
lang. Forskning viser at det er tre til fire ganger større risiko for at barn dør når fødselen skjer utenfor
en fødeinstitusjon. Fra å være et foregangsland med lav spedbarns- og mødredødelighet må vi ikke
nedprioritere en så viktig del av kvinnehelsen. Kombinert med reduksjonen av fødselsinstitusjoner
har vi det siste året sett planene for «fremtidens» helsetilbud for fødende kvinner – utskriving seks
timer etter fødselen. Politikerne forsikrer at det alltid skal være etter kvinnens ønske, og at man skal
møte en jordmor hjemme i kommunen etter utskriving. Men, kort liggetid i kombinasjon med
jordmormangel i kommunene og færre sykehus er en alarmerende utvikling.

Statsministerens etterlyser at kvinner føder flere barn. «Selvsagt skal vi tilrettelegge for at familier
ønsker og ser verdien av en familieforøkelse» sier hun. Da må myndighetene ta ansvar for at de
gravide blir møtt med et forsvarlig fødsels- og barseltilbud. Nedbyggingen av fødeinstitusjonen må
stanses, kommunene må få midler til å ansette flere jordmødre og liggetiden ikke reduseres. Det er
en forpliktelse og en betingelse.