Langt bak våre naboer: Har vi råd til å vente?

Evalueringen av Nye metoder levner ingen tvil: Dagens system knirker i sammenføyningene. Nå må hele helsesektoren vise handlekraft.

Norge ligger bakpå.

Det var ett av flere hovedfunn i den etterlengtede og omfattende evalueringsrapporten av systemet for Nye metoder, som helseminister Ingvild Kjerkol fikk overrakt i midten av november.

Konklusjonen er ikke overraskende. Det er likevel et viktig skritt å få dette ned svart-på-hvitt slik at man får en felles erkjennelse av at noe må gjøres.

Naboland raskere

Rapporten dokumenterer at norske pasienter får et dårligere tilbud når det gjelder nye medisiner og behandlingsmetoder enn pasienter i England, Danmark og Sverige; land det er naturlig for oss å sammenligne oss med.

Prosessen med å introdusere nye behandlingsmåter går for langsomt i Norge. Tall fra Legemiddelindustrien viser blant annet at det i Danmark tar i gjennomsnitt 154 dager før en medisin blir godkjent til bruk. I Norge tar det 522 dager.

Slik trenger det ikke være. Godkjenning av nye legemidler er unntaket som bekrefter regelen; Norge er blitt kåret til landet med verdens beste helsevesen av den amerikanske stiftelsen The Commonwealth Fund. Da er det ekstra trist at noen pasientgrupper lider mens de venter på å kunne ta i bruk nye medisiner og behandlingsalternativer.

Krever prisreduksjon

Hvorfor bruker Beslutningsforum uforholdsmessig lang tid på å behandle saker? Årsaken er naturligvis sammensatt – og selv ikke evalueringsrapporten ga et entydig svar.

Spørsmålet om pris en viktig grunn til at det tar lang tid. Det er først etter flere forhandlingsrunder - og ofte kun hvis det blir gitt en betydelig prisreduksjon - at Beslutningsforum gir klarsignal.

Som legemiddelselskap har vi forståelse for at man ønsker å forhandle frem gode priser for det norske helsevesenet. Som bransje er det vår jobb å være en lyttende medspiller og fremskaffe god dokumentasjon for nye produkter slik at vi sikrer en smidig behandlingsprosess.

Samtidig ser vi at slike langvarige forhandlingsrunder koster pleietrengende pasienter dyrebar tid. Hvorfor skal norske pasienter vente på behandling som allerede er tilgjengelig en rekke andre steder? Spesielt når sannheten er at priser som tilbys i Norge allerede er blant de laveste i Europa.

Alternative prismodeller en løsning

Vi mener det trengs en diskusjon rundt alternative – og mer fleksible – prismodeller. Det er ikke optimal pasientomsorg å se seg blind på at et medikament må reduseres i pris, før en eventuell godkjennelse foreligger. En løsning kan være betinget godkjenning. Her vil det være mulig å gjøre et legemiddel tilgjengelig for enkeltindivider, selv hvis ikke hele pasientgruppen får tilgang. Beslutningsforum åpnet selv opp for dette som en mulighet i juni 2020. Likevel har vi til gode å se en slik tilnærming i praksis.

Betinget godkjenning ville også kunne løse en annen blindsone for Nye metoder:

Pasienter med sjeldne sykdommer og krefttyper ender ofte opp som taperne når det besluttes hvilke metoder som skal tas i bruk. Årsaken er at avgjørelsen ofte fattes på gruppenivå - og ikke tar høyde for bruk av persontilpasset medisin. Betinget godkjenning ville gjort det betydeligere enklere for individer å få hjelpen de trenger.

Tillitskrise

En annen utfordring evalueringsrapporten peker på, er manglende åpenhet hos Beslutningsforumet. Tilliten til systemet er tynnslitt blant aktørene i helsesektoren.

Ofte opplever de berørte beslutningsprosessen bak et avslag som en «svart boks». Det er beklagelig dersom pasienter eller andre aktører ikke forstår hvorfor en søknad er blitt avslått. Her er evalueringsrapporten tydelig på hvor viktig det blir for tilgangssystemet å etterstrebe medvirkning, etterprøvbarhet og transparens.

Enkle grep kan gjøre en forskjell her. Et godt eksempel er forslaget om å forbedre nettsidene til Nye metoder, slik at det blir enklere å finne frem til dokumentasjon og beslutningspapirer. Jeg tror også evalueringsrapportens forslag om en utviklingsstrategi og en mindre referansegruppe som hele tiden jobber operativt for å forbedre systemet, er en god ide.

Og kanskje aller viktigst - pasienter og fagfolk må i større grad bli lyttet til. Ved erfaringsutveksling og ved å skape møteplasser, involveres aktører på en konstruktiv måte. Slik vil tilliten fra pasienter, helsepersonell og legemiddelindustrien bygges opp igjen.

Helseindustrien må også ta ansvar

Det hviler også et tungt ansvar på oss som helseaktører. Å bringe innovative, livsviktige behandlingsmetoder til Norge er et partnerskap, som også fordrer at selskaper som Takeda viser åpenhet, går i dialog og hele tiden er villig til å forbedre egne rutiner og systemer. Norge er et viktig marked for oss – særlig på grunn av dyktige fagfolk og Norges ledende rolle innenfor helsedata. Det er et godt utgangspunkt for å hjelpe enda flere pasienter med å få livsviktig behandling.

Må få opp tempoet

Evalueringsrapporten av Nye metoder viser at det er tid for handling.

Rapportens konstruktive vurderinger må følges opp fra politisk hold – ikke bare i form av en eventuell stortingsmelding, men med reelle tiltak og endringer. Allerede ser vi at partier som Fremskrittspartiet signaliserer at de ønsker å følge opp spesielt sjeldne sykdommer-problematikken. Det er bra. Men vi trenger en samlet front – både på Stortinget og i helsektoren.

Vi vet hva som må endres – og vi er klare til å sette i gang.