Forslag til ny spesialistforskrift – Drift framfor spesialisering

«Å sikre tilstrekkelig kvalitet og omfang av teoretisk undervisning for leger i spesialisering kan være utfordrende i en presset driftssituasjon». Denne setningen oppsummerer de 140 sidene om forslag til ny spesialistforskrift som Regjeringen før sommeren sendte ut på høring. Løsningen som legges fram er at utdanning må vike til fordel for drift. Med forslaget som ligger til grunn vil sykehusene bevege seg bort fra å være kunnskapsbedrifter til å kunne bli rene produksjonshaller.

Det er ingen tvil om at spesialitetsstrukturen er moden for revisjon og forbedring. Medisinen har de senere årene gått gjennom en rivende utvikling. Diagnostikk og behandling er mer avansert enn noen sinne og spesialisthelsetjenesten har i økende grad blitt spesialisert. Kravet til kunnskap er enormt. Derfor er en god utdanning av framtidens legespesialister av avgjørende betydning for morgendagens helsetjeneste og det er på høy tid med en ny forskrift som kan danne grunnlaget for dette.

Krav til kvalitet fjernes

Det har derfor blitt knyttet store forventninger til Regjeringens forslag til ny spesialistforskrift. Dessverre gir forslaget som foreligger sterk grunn til bekymring. Eksisterende krav til utdanning og utdanningsinstitusjoner blir foreslått fjernet og deregulert til fordel for større fleksibilitet til arbeidsgiver. Dette synliggjøres gjennom Regjeringens forslag om å:

• Fjerne obligatoriske krav til læringsaktiviteter, f.eks obligatoriske kurs.
•  
• Fjerne krav om at LIS skal ha fortløpende supervisjon av overlege som er spesialist i faget
•  
• Fjerne krav om utdanningsutvalg ved utdanningsstedene
  
• Fjerne krav om maksimalt to leger i spesialisering per overlege med spesialistgodkjenning
•  
• Fjerne minimumskravet til omfanget av internundervisning, som per i dag er to undervisningstimer per uke
  
• åpne for at LIS kan ha veileder som er ansatt i en annen utdanningsvirksomhet
  

Hva vil skje?

I stedet hevder Regjeringen at utdanningen skal ivaretas ved «at virksomheten skal dokumentere at pasientgrunnlaget, faglig og akademisk kompetanse (inkludert antall spesialister), medisinskfaglige aktiviteter og forskningsaktiviteter er tilstrekkelige i forhold til læringsmålene virksomheten kan tilby og antall leger i spesialisering som er ansatt i virksomheten». Vi som jobber med linoleum under kloggene og til daglig kjenner på økonomipresset i sykehusene skjønner hva ordet «tilstrekkelig» innebærer i denne sammenheng. Jo, minimumsløsninger på alt som går på utdanning og maksimalt fokus på inntjening. I praksis vil høringsforslaget derfor kunne innebære følgende:

• Uten obligatoriske krav til læringsaktiviteter vil det bli vanskeligere for den enkelte LIS å kunne dra på relevante kurs. I stedet vil en større del av undervisningen skje foran egen PC gjennom mer «moderne pedagogiske metoder» som e-læring og web-baserte kurs. Dette er mer kostnadseffektivt for avdelingen ettersom det erstatter dyre kurssamlinger.
  
• Supervisjon av LIS vil bli gitt av andre LIS og ikke lenger av erfarne overleger. Det vil være bedre for driften at disse overlegene i stedet får flere pasienter på poliklinikken enn å bruke tid på opplæring.
•  
• Utdanningsutvalgene fjernes. Ansvaret overtas av ledelsen som på grunn av stramme økonomiske føringer i årets budsjett dessverre må se seg nødt til å nedprioritere utdanningsposten i år (vi har imidlertid tro på at neste års budsjett vil kunne ha rom til å prioritere dette sterkere).
•  
• Internundervisningen må sløyes til fordel for utvidet poliklinisk virksomhet. De nyeste medisinske oppdateringene innen de aktuelle fagfeltene må man kunne forvente at legene kan lese om selv. Helst utenfor arbeidstid.
•  
• Veiledning vil bli gitt av veiledere ansatt på et annet sted enn der den aktuelle LIS befinner seg. All veiledning til uerfarne LIS skjer gjennom erfarne LIS i stedet for overleger. Dette er kostnadseffektivt ettersom avdelingens overleger dermed kan settes til å prioritere i stedet for å følge med på faglig progresjon og utvikling av LIS.

Mange vil si at dette er å sette ting på spissen. Men jeg vil hevde det er god grunn til å hevde det motsatte idet vi nettopp har vært gjennom historiens lengste sykehusstreik fordi Spekter og de regionale helseforetakene finner det naturlig at sykehusleger skal jobbe inn sine egne permisjoner og ferier. Det er få ting som sjokkerer meg lenger når det gjelder kreative metoder for kostnadseffektivitet fra arbeidsgivers side.

 Behov for konkrete forpliktelser

Regjeringen argumenterer for at spesialiseringen skal styrkes gjennom mer fokus på utdanningen i den daglige driften samtidig som spesialistutdanningen skal bli et ledelsesansvar. Dette kan være fine tanker på papiret, men med helseforetakenes overordnede fokus på budsjettbalanse og kapasitetspress vil det være naivt å tro noe annet enn at spesialistutdanningen vil bli en salderingspost fra dag èn. Det er godt mulig at dette vil kunne føre til frigjøring av ressurser og dermed økt produktivitet. I alle fall en kort stund. Men på lengre sikt vil det medføre dårligere legespesialister og dermed en dårligere helsetjeneste.

Hvis kvaliteten i dagens spesialisering skal bevares, er det et absolutt behov for tydelige, etterprøvbare og konkrete forpliktelser som ledelsen er nødt til å følge og som ikke kan prioriteres bort eller ned. Dette må Regjeringen forstå og endre på i den endelige utgaven av Spesialistforskriften. Hvis ikke vil forskriften nærmest representere en fallitterklæring for sykehuslegers spesialistutdanning samt for norske sykehus som kunnskapsbedrifter. Og det vil ha skjedd på denne Regjeringens vakt.