Litt om konflikten mellom Spekter og Akademikerne helse

Kollektive arbeidstidsordninger

Lykkes ikke meklingen mellom Akademikerne helse og Spekter vil sykehusene rammes av akademiker-streik fra ‪onsdag 7. september. Konflikten dreier seg ikke om twitter-meldinger eller legelønn som enkelte medier synes å tro. Akademikerne og legene har stilt seg solidarisk bak frontfagsmodellen, og kravet i årets oppgjør er det samme som for alle andre yrkesgrupper.

Hovedkonflikten er strid om arbeidstidsordninger, selve kjernen i det organiserte arbeidslivet. Sykehuslegene har i flere ti-år hatt en variant av kollektive arbeidstidsordninger, hvor medlemmene i et vaktlag har inngått i rullerende, altså gjentakende tjenesteplaner. Planene er i prinsippet like for arbeidstakerne i vaktlaget, men tillater variasjon i hvor mange ekstra timer legene jobber for arbeidsgiver. Gjennomsnittsberegningen har tatt utgangspunkt i en plan-periode, som er sammenfallende med antall uker planen går over før den starter på ny. I de aller fleste vaktlag er perioden like mange uker som det er deltakere i vaktlaget.

Støttet av Spekter har enkelte sykehus endret på denne innretningen. Spekter mener at tariff-avtalen gir rom for å fravike ordningen med rullerende planer, og planlegge unike arbeidsplaner for hver enkelt medarbeider. Fordi Legeforeningen har avtalt unntak fra lovens arbeidstidsbestemmelser gir en slik avtaleforståelse Spekter et helt uvanlig vidt spillerom. Det er da ingen avtalestengsler for betydelig skjevfordeling av arbeidsbyrde og vaktplassering, Arbeidsgiver kan i prinsippet planlegge med 60 timers uker i måneder i strekk. Dette skyldes at Spekter oppfatter at arbeidsbyrden kan gjennomsnittsberegnes over 52 uker.

De færreste arbeidsgivere vil misbruke en slik frihet til å tyne arbeidstakerne til det ytterste. Likevel er det sannsynlig at mange ikke vil forvalte mulighetsrommet på en klok måte, og særlig når bemanningen er knapp og økonomien dårlig.  Ordningen vil medføre en betydelig makt-asymmetri mellom partene, og i prinsippet overlate hver enkelt arbeidstaker til seg selv i arbeidstidsplanleggingen - som sin egen lykkes smed. En ordning med så ubegrensede fullmakter til arbeidsgiversiden ville savne sidestykke i norsk arbeidsliv, men liknende finnes heller ikke i EU-landene.

 Hva har skjedd i forhandlingene?

I forhandlingene har Spekter fremmet sin avtaleforståelse, og formidlet at de ikke ser grunn til å justere på avtaleteksten. De mener dagens tariff-avtale hjemler tolkningen skissert over. Legeforeningen har forsøkt å få forståelse for at dette ikke kan godtas. Individuelle arbeidstidsordninger - hvor planene ikke er kollektivt ordnet - må i utgangspunktet planlegges innen lovens bestemmelser og vern.

 I vårens forhandlinger har Legeforeningen konkret foreslått:

1)      at dagens unntak fra lovbestemmelsene kan videreføres for rullerende tjenesteplaner.

2)      at dagens unntak fra lovbestemmelsene kan videreføres for avvikende arbeidstidsordninger, men da etter lokal godkjenning

3)      at avvikende ordninger uten lokal aksept må planlegges innenfor lovens begrensninger og vern

4)      at vi kan drøfte og justere forhold ved rullerende tjenesteplaner som Spekter oppfatter som uhensiktsmessige.

 Spekter har avvist Legeforeningens forslag i forhandlingene, men heller ikke kommet med motforslag.

 Ingen løsning hos mekler, hva da?

Avtalen om unntak fra lovens arbeidstidsbestemmelser forutsetter enighet mellom partene i oppgjøret. Uten unntaket har ikke lengre sykehusene forhåndsgodkjenning til å planlegge med utvidet arbeidstid for legegruppen. I enkelte enheter kan nok dette finne en løsning, men i de aller fleste sykehusog vaktlag avhenger stadig driften av at legene jobber mange flere timer og lengre økter enn lovens begrensninger. Arbeidsgiver må da utnytte andre muligheter for å dekke behovet. De kan inngå avtale om unntak med Legeforeningen i hvert enkelt tilfelle. Eller de kan leie inn arbeidskraft for å dekke behovet. Arbeidskraften kan enten være leger som jobber på andre sykehus i Norge, eller leger fra øvrige land i Norden. Mange sykehus baserer allerede driften på ganske omfattende innleie-ordninger.

 Mot en annen ansvarsdeling i sykehusene?

Legegruppen har i alle år tatt et stort ansvar for drift og utvikling av sykehusene. I det store bildet har oppgaver og vakter blitt dekket, uten diskusjon. Hvis rollen endres i retning av en konsulent-rolle - på linje med ordningene i en del andre land – vil dynamikken bli en ganske annen. Da vil legene opptre som tilbydere av tjenester til de enkelte sykehus, uten på samme måte å ta del i ansvaret for virksomheten i sykehusene.

En ny orden kan nok være godt nytt for leger som er mest opptatt av lønn, for legespesialistenes samlede lønn og overtidsbetaling ligger lavere i Norge enn i de aller fleste andre land – holdt opp mot lønnsnivået forøvrig i landene. https://yngreleger.no/artikkel/legelønnen-uvanlig-god Men de aller fleste norske leger har valgt yrke fordi de ønsker å jobbe med pasienter og fag. Og for å ta del i utviklingen av et solidarisk helsevesen. Legene har vært viktige bidragsytere på alle plan. Vi bør derfor alle håpe at partene finner frem til en løsning.