På tide å ta folkehelsa på alvor

I en ny rapport fra Riksrevisjonen får norske kommuner kritikk for sitt folkehelsearbeid. De aller fleste kommunene har ikke etablert et systematisk folkehelsearbeid, til tross for at dette er kommunenes plikt. Dette er dårlig nytt. Diabetesforbundet er svært overrasket over kommunenes manglende evne til å ta helsa vår på alvor. Effektive tiltak trenger ikke være så dyrt – og det er heller ikke vanskelig.

I Norge, som i resten av verden, øker forekomsten av de fire store ikke-smittsomme sykdommene kreft, kols, hjerte- og karsykdommer og diabetes. Disse sykdommene står for ni av ti dødsfall. Felles for sykdommene er at de i stor grad kan forebygges. Folkehelsearbeid er avgjørende for å stanse denne utviklingen.

12 000 mennesker får diabetes type 2 hvert år. Mange av disse kunne vært unngått med effektive forebyggende tiltak. Folkehelsearbeid handler i hovedsak om å hindre at folk bli syke, men også hindre forverring hos dem som allerede har en sykdom.

Kommunene plikter til å iverksette nødvendige tiltak for å bedre folkehelsen ifølge Folkehelseloven. Allikevel har de aller fleste ikke gjort noe siden loven kom i 2011. Kommunene selv sier at folkehelse er vanskelig, både å kartlegge og å vite hvilke tiltak som fungerer. Et viktig poeng er at folkehelse ikke bare er helsepolitikk. Det hjelper ikke at kommunen ønsker bedre helse for innbyggerne, hvis det ikke finnes gang- og sykkelveier, lekeplasser, og skog- og grøntarealer der folk kan være i aktivitet.

Å satse på folkehelsen gir ingen umiddelbare innsparinger på kommunebudsjettene, men gir på sikt store gevinster for samfunnet. Forebygging av sykdom er mye billigere enn behandling av den. For eksempel er det 24 ganger dyrere å behandle enn å forebygge diabetes type 2. Folkehelse trenger nødvendigvis ikke å være dyrt eller komplisert. Det er en stor fordel å få med seg frivilligheten som finnes i landet vårt. Vi i Diabetesforbundet jobber mye med frivillighet og folkehelse. Blant annet har vi motivasjonsgrupper, hvor mennesker kommer sammen og motiverer hverandre til å endre levevaner. De snakker om kosthold, og de kommer seg i aktivitet.

Kommunene mener det er krevende å få god oversikt over folkehelseutfordringene og hvilke tiltak som virker. Denne unnskyldningen holder ikke. Vi i Diabetesforbundet jobber mye med å bedre folkehelsen. Vi tror ikke at vi har fasiten, men vi har noen tips til konkrete tiltak, hvis man syns dette med folkehelse er litt vanskelig.

Diabetesforbundets 8 forslag til konkrete folkehelsetiltak:

1. Sats på gang- og sykkelvei.
2. Sørg for grønne lunger og friarealer som innbyr til lek og rekreasjon
3. Sørg for at kommunens skoler benytter seg av abonnementsordningen for frukt og grønt i skolen. Det sikrer kanskje ikke valgseier til høsten, men gir barna våre bedre helse om 20 år. Dette treffer spesielt de som ikke får med frukt og grønt hjemmefra.
4. Innfør 1 time fysisk aktivitet i skolen hver dag
5. Skap møteplasser for samarbeid med frivillige organisasjoner.
6. Gi gode og tilrettelagte tilbud til ulike målgrupper
7. Sørg for at alle barn og deres familier får et godt tilbud gjennom helsestasjon- og skolehelsetjenesten
8. Sats på frisklivssentraler og lærings- og mestringstilbud.

Det er på tide at vi tar folkehelsen på alvor. Forebygging er alltid billigere enn behandling.