Big Data i helsetjenesten - rettslige perspektiver

Digitalisering og kunstig intelligens blir verktøy for flere samfunnsområder fremover, også innenfor helsetjenesten. Det er langvarige tradisjoner for at kunnskap og erfaringer fra pasientbehandling har vært et grunnlag for den medisinske utviklingen. Forskjellen ligger i at informasjon innhentes i større format, som stordata, Big Data. Muligheter for å benytte Big Data bygger på en rekke forutsetninger. Helsedata fra et stort antall pasienter må innhentes, sorteres og analyseres som grunnlag for maskinell medisinsk læring og utvikling av algoritmer. Mengden data og kvaliteten på data vil være bestemmende for utvikling av maskinlæring og anvendelse av Big Data. Det kan beskrive som «digital medisinsk intelligens» som kan være til støtte for beslutninger og for opparbeidelse av kunnskap.

Norge og resten av Norden er kjennetegnet av å ha et offentlig helsetilbud til befolkningen som videreutvikles i takt med den medisinske utviklingen. Et uttalt mål er å unngå en todelt-helsetjeneste, og å ha et likt tilbud til alle, finansiert av felleskapets ressurser. For å oppnå dette målet må det investeres tilstrekkelig i det offentlige helsetilbudet til at den medisinske utviklingen implementeres, blant annet i  IKT, medisinsk utstyr og i ansattes kompetanse.

Hvordan det bør investeres og prioriteres, blir et sentralt politisk spørsmål, for eksempel om vi makter å balansere utviklingen av medisinen, og investeringer, med ressurser til klinisk behandling, omsorg, og i særlig grad for personer som trenger kontinuerlig oppfølgning.

Det er stor avstand mellom politiske ambisjoner og de faktiske realitetene i sykehusene. Sykehus skal levere i takt med samfunnets forventinger.   Som et alternativ til ensidig styring ovenfra og ned, trenger vi en rammeplan og et rammeverk, i kombinasjon med større lokal handlefrihet lokalt, der også de rettslige perspektivene belyses. Med mangfoldet av behov og den medisinske utvikling må styringssystemets egenskaper vurderes, om det er egnet og effektivt til å utvikle nye medisinske metoder,  eller om det prioriteres og investeres feil.

Et annet kjennetegn er at den offentlige helsetjeneste har lagret biologisk materiale og helsedata fra befolkningen, omtalt som biobanker og helseregistre. Digitaliseringen og nye analysemetoder har ført til at blod, celler, vev og annet biologisk materiale som tas fra mennesker og lagres, kan benyttes til flere formål, og kan gi omfattende informasjon om personen som har avgitt det. Det lagrede materialet blir i den norske debatten beskrevet som vår tids olje, og dermed verdifulle for felleskapet. I likhet med oljen må det utarbeides modeller for god offentlig forvaltning av helsemateriale i samsvar med avgivers rettigheter. 

Politisk er det tilsynelatende stor oppslutning om persontilpasset medisin og kunstig intelligens, og det er staket ut en kurs med nasjonale strategier og store økonomiske investeringer, blant annet gjennom Forskningsrådet. Det arbeides med helsedataprogram og felles løsninger for helseregistre. Alt for å legge til rette for tilgang til helsedata og biobanker til forskning og andre formål i trygge rammer. Helsemyndighetene har levert flere utredninger om helseregistre og helsedata, senest helsedatautvalgets utredning fra individ og integritet, digital sårbarhet, personvern – utsikter og utfordringer, og helseutvalgets utredninger. De rettslige utfordringer er i liten utstrekning utredet, men forutsatt løst.Foreløpig har man dermed i liten utstrekning vurdert de nye rettslige problemsstillinger som kan reises i tilknytning til anvendelse av Big Data i helse.  Kliniske vurderinger i forbindelse med helsehjelp er regulert av forsvarlighetsplikten og grunnleggende plikter til å tilby helsehjelp når befolkningen har behov for slik hjelp. Helsedata og Big data blir i denne sammenhengen en «behandlingsmetode» og en forskningsmetode. medisinsk metode og grunnlaget for både helsehjelp og helseforskning. Fragmenteringen av rettslige disipliner kan føre til for snevre perspektiver i nå situasjonen og fremover i tid. Når digitaliserte opplysninger blir et verktøy for medisinsk behandling gir det nye perspektiver på behandling av mennesket sett i sammenheng med behandling av helsedata, og på individuelle og kollektive hensyn og interesser, da behandling av individet er i større grad avhengig av informasjon fra flere.

Flere regelsett og instrumentelle ordninger for helsehjelp, helseforskning og behandling av helsedata, må i større grad ses i sammenheng. Når personvernombudene skal gi råd om behandling av helsedata, må det for eksempel ses hen til medisinske vurderinger av nytte og risiko. Personvernforordningen (GDPR) har skapt mye oppmerksomhet om nettopp behandling av opplysninger som kunstig intelligens bygger på, men uten at den gir svar på mange av de spørsmålene digitalisert medisinsk intelligens gir grunnlag for.

Den 6. og 7. juni arrangerer juridisk fakultet og Oslo universitetssykehus, i regi av prosjektet Big Med, finansiert av Forskningsrådet, den første nordiske konferanse der de rettslige perspektivene på Big Data er tema. Ambisjonene er at konferansen skal munne ut i en artikkelsamling som belyser rettslige spørsmål og behovet for lovendringer.