Klar for ubetalt turnus? Eller litt formalisert "juks"?

Tidsskriftet Sykepleien har i sin utgave den 20.02.20 en artikkel med overskriften Parorende-far-ansvaret-men-far-ikke-dekket-hele-jobbfravaeret

I artikkelen kan vi lese at Avdeling for blodsykdommer ved OUS er kommet langt i å kunne la folk dra hjem etter stamcelletransplantasjon og tilfriskne hjemme. De gjør en stadig bedre medisinsk jobb og skal ha all ære og ros for det. Men utfordringene de står i, og som kan hindre økt bruk av hjemmebehandling for dem OG for mange andre, er ikke tatt tak i.

For det er et men, - pasienten kan bare sendes hjem under forutsetning at det er noen der sammen med dem. Denne «noen» er en pårørende, som forventes å være der 24/7 i en 6-8 ukers tid. Hvis vedkommende er i jobb, så er det ikke tenkt særlig på kompensasjon for å stille opp. For du stiller vel opp av kjærlighet? (underforstått)

Artikkelen tar videre for seg mulige løsninger på situasjonen. La oss se på noen av dem:

1. Hva angår hun som omtales i artikkelen, så fikk hun til å være hjemme fordi hun kunne jobbe hjemmefra med hjemmekontor. Ergo så har hun antagelig ikke tapt penger på det. Er du helsearbeider eller jobber i en eller annen form for turnus, sier det seg selv at det er en dårlig mulighet, hjemmekontor finnes ikke her.
2. Den pårørende kan «bli sykemeldt», det vil si at om man ikke er syk selv (noe man vel ikke bør være hvis man skal passe en annen som er i rekonvalesens?) så kan man bruke en «P-diagnose» på deg. En stresset  eller en utbrent eller en deprimert person eller en person med søvnvansker skal altså utføre et arbeid. Vi regner med at her kommer Fastlegeforeningen på banen med protester for at de skal medvirke til regelrett feil grunnlag for sykemelding?
3. Blir du som privatperson sykemeldt med bruk av P-diagnose, kan det være kjekt å vite at denne henger ved deg i minst 5 år, og om du senere prøver å tegne en helseforsikring, kan dette være noe som kan gi deg avkortning på full dekning. 
4. Arbeidsgivere har spurt om det virkelig er de som skal betale for de første 16 dagene av en eventuell «sykemelding» ved en slik situasjon. Det forstår vi godt – Spekter, KS, NHO og andre arbeidsgiverorganisasjoner har stort fokus på å få ned sykefraværet. Her skal det altså opp, noe vi regner med de ikke synes er greit? Og er du en liten bedrift eller en liten avdeling med 10 ansatte så vil dette bli veldig merkbart, og det blir ikke midler til vikar.

Dette er klare utfordringer. Statssekretær i Arbeids og sosialdepartementet Guro Angell Gimse foreslår noen løsninger:

• Det ene er å søke Hjelpestønad. Det er den nette sum av kr 1299 pr måned, du kan se selv her: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kontakt-nav/oversikt-over-satser/grunn-og-hjelpestonad Hjelpestøanden utbetales til pasienten som skal trenge hjelp i minst 2-3 år. Skal vi endre dette?
• Det andre er å søke kommunal omsorgsstønad. Det er i beste fall feil bruk. Hvorfor skulle en kommunal stønad, hvor man avlaster Spesialisthelsetjenesten slå inn her? Dessuten - hvis du søker Omsorgsstønad, er det en forutsetning at du først har søkt Hjelpestønad, og omsorgsstønad kan bli trukket fra beløpet for utbetaling. Lite minus lite kan fort bli null, og det sammenliknet med en vanlig snittlønn i Norge som i 2019 er på kr 47 000 https://finanssans.no/gjennomsnittsl%C3%B8nn-i-norge

At Omsorgsstønaden ikke er et virkemiddel generelt kan vi også se fra statistikk fra andre reelle pårørende som faktisk søker dette for pleie av sine nærstående. Fra 2017 økte antallet som fikk omsorgsstønad fra 11 527 til 11 546 i 2018. Hele 19 personer 

https://statistikk.helsedirektoratet.no/bi/Dashboard/e124ce26-5116-4135-92f7-49fc7ca2db3a?e=false&vo=viewonly

Så – hva viser dette? For det første at "Hjemme best festen" som vi skrev om til jul https://www.dagensmedisin.no/blogger/anita-vatland/2019/12/20/hjemme-best-festen-i-helsesektoren/ fremdeles er på feststadiet. Det er nå på tide å pause festen og gå over til planleggingen av hvordan alt som skal skje av hjemmebehandling, faktisk skal kunne skje, der hvor pårørende involveres.

De gode fremskrittene i medisinen trenger det. Pårørende trenger det når de går med på å gjøre dette og avlaste spesialisthelsetjenesten. Man kan ikke forvente at her skal pårørende gå i "ubetalt turnus" eller feilbruke sykemelding,mens man snakker høyt og ofte om hvor man sparer pr dag på at behandlingen skjer hjemme! 

Pårørende har også lån og utgifter og forpliktelser. Skal pårørende bidra til en samfunnsøkonomisk gevinst, skal de også ha kompensasjon for det på en ordentlig måte! Et enkelt virkemiddel kan være å koble dette til allerede eksisterende pleiepengeordning eller til at man får omsorgsdager -  for voksne. Da får vi også tall å følge på hvor mange pårørende som gjør denne eller usynlige omsorgen og vi kan se gevinster opp mot  kostnader. Og enda mer må tas tak i, for hjemmebehandling kan skje i ulike livsfaser. Hva når pårørende er pensjonister? Eller er under utdannelse og midt i et studieløp?

Som statssekretæren selv sier i artikkelen: «Det er nødvendig å drøfte nærmere ulike sider ved hjemmesykehus og pårørendeinvolvering, for eksempel som en del av pårørendestrategien.»

Vi kunne ikke være mer enige og forventer at dette blir ivaretatt i handlingsplanen til pårørendestrategien som kommer våren 2020!