Steinar Thoresens blogg
Vi trenger et INSPIRE-BIO nå
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Et privat/offentlig samarbeid med Kreftregisteret som eier og prosjektleder har ført til unike data på medikamentell behandling av både lungekreft og brystkreft i Norge. Begge rapportene er nå publisert. INSPIRE-lunge ble støttet av 12 farma-selskaper og INSPIRE-bryst av fem selskaper. Initiativet til dette kom fra legemiddelindustrien. I tillegg er de regionale helseforetakene, LMI og Kreftforeningen med i arbeidet. I verdensmålestokk er dette i øverste klasse med populasjonsbaserte krefttall knyttet opp mot behandlingsdata. Dette vil være en kilde til forskning og ikke minst evaluering av den medikamentelle kreftbehandlingen i Norge.
Nå starter arbeidet med et INSPIRE for nyrekreft. I tillegg vet vi at det nye legemiddelregisteret vil være oppe og gå i inneværende år. Dette er data som også burde interessere offentlige myndigheter, som for eksempel Legemiddelverket, når man skal gjøre ulike kost/nytte-analyser. Det viktige er at INSPIRE-data finnes retrospektivt tilbake til 2015 og vil med dette dekke den interessante perioden der moderne presisjonsmedisin ble tatt i bruk for alvor og faktisk startet opp.
Nøkkelordet er her presisjonsmedisin der biomarkører og genprofiler bestemmer type medikamentell behandling. Dette gjelder en rekke kreftformer og har dramatisk endret behandlingen og leveutsiktene for mange pasienter. For lungekreft finnes i dag mer enn 15 ulike genprofiler og tilhørende behandling. Biomarkører og genprofiler finnes til en viss grad i Kreftregisteret, men er ikke på langt nær komplette og mangler ikke minst retrospektivt. Vi vil etterhvert få behandlingsdata tilbake til 2015 og burde hatt biomarkør-data i samme periode. Dette er data som er av stor interesse for legemiddelselskapene og offentlig myndighet, både når det gjelder kliniske studier, dokumentasjon for tilgang, inkludert kost/nytte-analyser. Dette henger sammen med at store randomiserte studier med totaloverlevelse blir stadig mer sjeldent.
Norge har lagret tumor-vev i parafinblokker på samtlige kreftpasienter med biopsi eller operasjonspreparat. Denne gullgruven av historiske biologiske data er nær 100 prosent komplett. Kreftregisteret har ID på pasienter og preparater, og dette kan da selvfølgelig linkes også til den medikamentelle behandlingen pasientene har fått. Videre finnes flere biobanker med frosset vev. Jeg er klar over at det er logistikk- og laboratorieutfordringer her og at personvernet må ivaretas, men dette er løsbart. Kreftregisteret må tilføres resursser til å motta, bearbeide og publisere disse dataene. Vi kan med andre ord komplementere de retrospektive data på medikamentell behandling med markør-data fra svulster i samme periode.
Videre ser vi prospektivt at IMPRESS-studien med InPred som en del av den diagnostiske helsetjenesten genererer nye data som må registreres og ikke minst være en del av forskning og evalueringen av studien. Det synes åpenbart at vi allerede nå ser at en tumors genprofil er viktigere for den medikamentelle behandling enn i hvilket organ svulsten sitter.
Vi trenger derfor data på tumor-markører både tilbake i tid og for ny-diagnostiserte pasienter. Det er essensielt med standardisert og strukturert rapportering av genprofiler og tumor-markører. Det er tatt noen bra statlige initiativer som å opprette et nasjonalt genom-senter, men det ligger åpenbart mange år fram i tid, og vi har etter min mening ikke tid til å vente på dette. Det samme gjelder bra og framtidsrettede tiltak fra EU sin side. Det kommer en ny strategiplan for persontilpasset medisin i 2023. Norge har en unik mulighet til å være i forkant her, og jeg er ganske sikker på at et privat/offentlig samarbeid kunne gi oss et internasjonalt forsprang når det gjelder kobling av behandlingsdata med tumor-markører, også retrospektivt. CONNECT er et eksempel der vi har lykkes med et slikt samarbeid, og det etableres nå et nasjonalt NorTrial senter på OUS for kliniske studier innen kreft. Innenfor disse rammene bør et INSPIRE-BIO være interessant.
Steinar Thoresen er medisinsk direktør i NordicRWE, en nystartet selskap som vil bruke helsedata i kreftforskning.