Vi må satse mer på hjernehelse

Vi snakker ofte om at noen har «jernhelse».  Nå er det på tide at vi venner oss til å bruke uttrykket «hjernehelse». Hjernehelse er et uttrykk for helsetilstanden knyttet til funksjoner, sykdommer, skader og tilstander i hjernen og øvrige deler av nervesystemet. En fersk rapport regjeringen har bestilt fra Helsedirektoratet viser at hjernesykdommer rammer en av tre mennesker i løpet av livet. Altså vil svært mange av oss oppleve en eller annen form for hjernerelatert sykdom. Dette er sykdommer som er omfattende og som krever mye, både av helsetjenesten og den som rammes.

Må ha forbedringer
Rapporten, som ble lagt frem i dag, var i realiteten en hard dom over hvordan pasienter med hjernesykdommer blir møtt i helsetjenesten i dag. Ordene svikt, mangel og utfordring er altfor ofte brukt. Men samtidig gir rapporten en aktuell og ryddig fremstilling av diagnoser og tilstander på hjernehelseområdet, den peker på de viktige utviklingstrekkene, forekomst av sykdommer og gir gode råd for hvordan vi bør jobbe fremover. Vi trenger slike rapporter og vi trenger de gode rådene. Helsedirektoratet anbefaler at det utarbeides en strategiplan for hjernehelse som må involvere mange sektorer og tjenester. Det er et råd vi i Høyre vil lytte nøye til.
Toppmøte om hjernehelse
I Høyre er vi stolte over at rapporten nå foreligger. Gjennom vårt arbeid i Stortinget, har vi gått i front for å få denne totale gjennomgangen av hjernehelseområdet. Vi visste at dette var et område både pasienter, fagfolk og politikere fortjente å se i en større sammenheng. Rapporten bekrefter at dette er et område vi bør fortsette å prioritere fremover. Jeg er derfor glad for at statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie vil invitere til et toppmøte om hjernehelse. Det viser at temaet er høyt prioritert av regjeringen og at rapporten om hjernehelse vil bli fulgt opp.

Ressursene må finne hverandre
I dag er vi gode på å redde liv, men ikke så gode på å hjelpe folk til å leve videre. For selv om vi fortsett skal være i verdenstoppen for å redde liv når hjerneslag inntreffer, må vi også ha som mål å bli best på å rehabilitere etter skade.  Hjerneslagpasientene skal oppleve at logopeden og fysioterapeuten er like tilgjengelig, som den akuttlegen som fisket trombosen ut fra blodåren. Felles for alle pasienter som faller inn under hjernehelse-begrepet, er at de trenger helhetlige og tverrfaglige tjenester. Da må vi sørge for at fagressursene finner hverandre bedre enn i dag. En stor forbedring og en god nyhet er at pakkeforløp for hjerneslag kommer våren 2017. 

Pasienten er eksperten
Jeg har møtt mange pasienter som har de diagnosene rapporten omtaler. Den multisyke, eldre parkinsonpasienten, den unge ALS-rammede familiefaren og jenta som ble rammet av hjernesvulst midt i sin beste ungdom. De fortjener alle å møte en helsetjeneste som er beredt på å se deres ulike og unike behov. En helsetjeneste gjennomsyret av kunnskap og kompetanse i alle ledd. Regjeringens tydelige vektlegging av teamarbeid og kompetanse i Primærhelsemeldingen gir et viktig grunnlag for å skape en helsetjeneste som møter hjernehelse-pasientene bedre fremover. Det samme gjør Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering og Demensplan 2020. Men viktigst av alt, til og med viktigere enn alle strategier og planer, er at vi aldri glemmer at den største eksperten, er pasienten selv. Dessverre en ekspertgruppe på hjernehelse som vil vokse i årene fremover og som det vil bli viktig å lytte godt til. Når stadig flere rammes vil det kreve mye av helsepersonell og politikere som skal rigge tjenestene best mulig, men det vil fortsatt være mest krevende for hver enkelt pasient og dens nærmeste pårørende.