Vi må få screening for atrieflimmer

Det er anslås at minst 150 000 nordmenn har atrieflimmer, og at 50 000 har det uten å vite det.

Atrieflimmer gir økt risiko for hjerneinfarkt, og hjerneinfarkt hos pasienter med atrieflimmer er assosiert med høyere mortalitet og lavere funksjonsnivå enn andre typer hjerneslag. Ca. en tredjedel av slagene – opp mot 5 000 - kan være forårsaket av atrieflimmer. En stor andel av disse kan forebygges med behandling av blodfortynnende medisiner.

Under LHL Hjerneslags slagkafé i Oslo 8. februar advarte professor David Russell mot ikke å ta koblingen atrieflimmer og hjerneslag på alvor. Han frykter en dobling av hjerneinfarkt forårsaket av flimmer fram mot 2040, om vi ikke gjør noe.

På bakgrunn av dette, og fordi forekomsten av atrieflimmer og risikoen for slag som følge av dette øker med alderen, bør helsemyndighetene innføre et nasjonalt tilbud om screeningløsninger for atrieflimmer hos personer over 65 år. I første omgang må regjeringen bevilge penger til et pilotprosjekt som man kan høste erfaringer fra, slik LHL Hjerneslag nå har foreslått i innspill til statsbudsjettet for 2017. Flere fagmiljøer støtter i dag vårt krav, framkommer det både i Dagbladet og hos NRK.  

Helseminister Bent Høie har tidligere opplyst at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere en overordnet strategi og styringsstruktur for alle nasjonale screeningprogrammer, og at spørsmålet om en eventuell innføring av et nasjonalt screeningprogram for å forhindre hjerneslag må vurderes i den styringsstrukturen for screeningprogrammer som etableres i direktoratet. Det er grunn til å etterlyse strategien, og vi må forvente at den også omfatter screening av atrieflimmer. Vi oppfatter dagens signaler på nrk.no fra Helsedirektoratet som positive.

Et nasjonalt tilbud om screeningløsninger for atrieflimmer hos personer over 65 år kan skje enten i offentlig regi eller gjennom å motivere til bruk av nye teknologiske løsninger for privatpersoner. Hvordan det kan skje og hvilke avgrensninger det skal ha må helsemyndighetene ta stilling til, men det er mulig å starte med et pilotprosjekt, hvor ny teknologi kan gjøre det enkelt og rimelig å foreta screening. Ved for eksempel bruk av en såkalt tommel-EKG kan pasienten i framtida selv registrere sitt EKG, overføre resultatet via mobilnettet til en sentral og få stilt riktig diagnose for eventuell oppfølging og behandling.

Screening vil medføre at flere med atrieflimmer diagnostiseres og får adekvat behandling. Det antydes at mellom 700 – 1 500 hjerneslag årlig kan forhindres med screening. Dette vil redusere lidelse og død, samtidig som man vil oppnå betydelige helseøkonomiske gevinster. Dette kan illustreres gjennom en screening av 75 åringer i Sverige. Relatert til dette har Lars-Åke Levin, professor i helseøkonomi ved Linköpings Universitet påpekt at man for hver 1 000 personer som blir screenet i den aktuelle gruppen kan unngå åtte hjerneslag.

Et hjerneslag koster samfunnet i gjennomsnitt rundt 700 000 kroner, mens det koster ca. en million kroner å screene 1 000 personer.

Det er nå på tide å komme videre med screening for atrieflimmer!