Vårt felles etiske ansvar i utviklingen av helsetjenestene

Det er underlig at sykepleiere ikke i langt større grad selv kan få representere sitt yrke i utviklingen av helsetjenestene, og sykepleietjenestene spesielt. Det er så mange kunnskapsrike, kompetente og innovative sykepleiere. Jeg møter dem veldig ofte! Sykepleierressursene arbeider i hjemmesykepleien, på sykehjem, de er i akuttmottaket, noen er rådgivere, eller i akademia, de driver med forskning, og mange er opptatt med tillitsvalgtabeid og vi har sykepleiere som er administrerende direktører innen helsetjenestene. Allikevel blir sykepleiere veid, og funnet for lett.

Forrige regjering oppnevnte en kommisjon i etterkant av covid-19-epidemien. Her var ikke en eneste sykepleier oppnevnt. Nåværende regjering håndplukket medlemmer til Helsekommisjonen. Her er det 16 medlemmer og en sykepleier. Mandatet er som følgende:

«Kommisjonen skal etablere et kunnskapsgrunnlag og foreslå treffsikre tiltak i årene framover for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten i hele landet for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt.»

Det er komplett umulig å forstå at økonomer, jurister og andre kjenner vårt fag bedre enn vi gjør selv. For det er nettopp en detaljert kunnskap som danner grunnlaget for å se nye muligheter uten å ramme dem som trenger tjenestene mest. Kompetanse som erverves over år er mest verdifullt i denne sammenhengen.

Når politikk utformes i årene som kommer og følgene blir synlige, når penger fordeles og verdiene kommer for en dag, da kan det bli hjerteskjærende å være helt og holdent avhengig av helsetjenestene i kommune-Norge. Ressursene som har den nødvendige kompetansen, er ikke der. Politikerne tar ikke grep nå, de sørger ikke for at grunnpilarene i et velstandssamfunn er på plass. Det bør være et etisk ansvar politikerne tar på største alvor. Det er en stor fare for at fagligheten glipper. Det gjør den altfor ofte allerede i dag. Hvordan vil framtida se ut med færre sykepleiefaglige ressurser og flere som behøver hjelp? Det er et etisk ansvar som handler om å møte hver enkelt med faglig kompetanse, omsorg og verdighet.

NAV utfører årlig en bedriftsundersøkelse som kartlegger dagens situasjon på arbeidsmarkedet. Dessverre viser nok en gang (2022) fakta at mangelen på sykepleiere stadig blir verre. Helsefagarbeidere er også en stor mangelvare. Det er de to store gruppene av helsepersonell som holder tak i helsetjenestene i kommunene. Det er deres fag og deres kompetanse.

Forsker Heidi Gautun ved Oslo Met leverte i 2020 et arbeid om ressurssituasjonen i norske sykehjem og i hjemmesykepleien i våre kommuner, og det er neppe bedre i 2022. Ved hjelp av en omfattende gjennomgang av tilgjengelig statistikk og nyere forskning tegner hun et ganske dystert bilde av situasjonen. Gautun dokumenterer i sin studie at det er en stor og økende mangel på sykepleiere, spesialsykepleiere og helsefagarbeidere i sykehjem og hjemmesykepleietjenestene. Tjenestene har store problemer med å beholde og rekruttere nyutdannede sykepleiere, og mange ønsker å slutte i jobben – spesielt de unge. Hennes slutning er at sykepleiernes arbeidsbelastning er stor, at sykefraværet er høyt, og at andelen av ufaglærte i disse tjenestene øker. Samlet sett gir dette grunn til bekymring for kvaliteten på tjenestene i dag og framover.

De tjenester, det være seg på sykehjem og i hjemmene, som fungerer utmerket, må bli våre flaggskip. Kvaliteten kan ikke reduseres, for hva skal i så fall raderes bort? Morgenstell, måltid eller medisiner? Det er marginalt så det holder i dag.