Uten omsorgsarbeid – intet annet arbeid!

Da jeg så det et bildet med samme tekst som på bildet over, et eller annet sted på internett, så tenkte jeg: Ja – så enkelt er det. «Care work - makes all other work possible.»

Som mye annet så høres det bedre ut på engelsk, men skal vi forsøke å overføre dette til norsk betydning så blir det noe a la «Uten omsorgsarbeid – intet annet arbeid.» Eller «Omsorgsarbeid – gjør alt annet arbeid mulig.»

«Omsorgsarbeid» sikrer at andre kan arbeide. At noen tar vare på de minste, de svakeste og de mest sårbare, gjør at alle andre kan ta vare på og være trygge på at her stiller fellesskapet opp, så de kan passe jobb og familie og ha det best mulig i sin hverdag.

Covid-tidene vi har vært gjennom, og igjen står midt i, er med på å sette dette i perspektiv. Vi ser hvor viktig det er når vi opplever at våre omsorgstilbud er under press:

• når stengte barnehager viser småbarnsforeldrene at det ikke er så lett å få gjort jobben sin på hjemmekontoret
• at å kjøre bussen eller gå på en dagvakt når skolen er stengt ikke er lett med en 8 åring som må være hjemme alene
• at det er fagfolk der som kan ta imot våre kjære når de trenger komplisert medisinsk hjelp på sykehuset
• at når kommunale tilbud stenger dørene og må omdisponere folka sine, så det blir færre tjenester til de sårbare og svakeste som vi i utgangspunktet skulle beskytte
• at mange opplever at de er overlatt til seg selv eller til pårørende som må steppe inn og gjøre mer. For mange pårørende betyr det veldig mye mer, uten å kunne gå av vakt!

Det overordnede målet for våre helse, omsorgs- og sosiale tjenester er jo klart – eller? At våre barn, at de som trenger det, som av ulike årsaker er hjelpetrengende, at de som er syke og de andre som ikke klarer seg uten bistand skal få nettopp det – nødvendig hjelp og omsorg og bistand til å klare seg best mulig. Og at når de får det, så kan vi andre være trygge og konsentrere oss om andre oppgaver og være i stand til å arbeide og produsere og være gode borgere som bidrar til felles velferd og samtidig tar vare på hverandre som best vi kan.

Men så går vi mot nok en jul, som viser at det vi sier IKKE er det samme som det vi gjør. Vi har en sterkt «trimmet» helse- og omsorgstjeneste for vanlige hverdager. Men vi har ikke nok slakk, gode planer eller beredskap for å klare kriser eller omstillinger på kort eller på lang sikt.

Konsekvensene betales av de samme – av fagfolk som presses i turnuser og med overtidsarbeid, av pasienter og andre som opplever at behandling, tilbud og tjenester blir borte og av pårørende og familier som må prøve å demme opp for det som skjer.

Siden det er jul er det lov å komme med ønsker. Mine ønsker er ganske enkle og har utgangspunkt i et enkelt behovshierarki:

• Helse og omsorgstjenester må få sitt fokus som et grunnleggende fundament som alle vi andre er avhengige av. Det er ingen «utgiftspost» men et virkemiddel og en plattform for alt annet arbeid, og krever like mye fokus og satsning som det grønne skiftet.
• Pårørende og familier som stepper inn og gjør sin formidable innsats når fagfolk og andre har velfortjent fri, skal ha rettmessige kompensasjon og støtte for den innsatsen de gjør og som de sparer samfunnet for enorme utgifter på.

Norge klarer seg ikke uten den formelle omsorgen i helse og omsorgstjenesten. Men Norge klarer seg heller ikke uten den uformelle omsorgen som gjøres av alle pårørende og nærstående når tjenestene tar fri eller ikke leveres! Avisoverskriftene nå viser at mange varsler at pårørende må forventes å gjøre mer grunnet kutt i tjenester og tilbud.

Nok en tøff jul står for døren. Pårørendealliansen sender sin hilsen til alle de helseansatte som står på for å yte god hjelp og omsorg når de er på arbeid.

Vår største hilsen går likevel til alle de som nå stepper inn med ekstra hjelp og omsorg, kompenserer og tar støyten for at helsevesenet er under press, så deres nære og kjære ikke får den hjelp, behandling  og støtte de fortjener. Dere er mange «vanlige» folk som gjør en uvanlig innsats!

En så god jul som mulig ønskes til dere alle!