Trenger vi en sterk norsk innovasjonsbasert helsenæring?

Hvis man skal kåre et nytt trendord i 2018 ville jeg foreslått «Helsenæring». Det var et tema som gikk igjen under årets Arendalsuke og det er ingen tvil om at det er stort fokus på å bygge en sterk helsenæring i Norge. Regjeringen skal ha mye av æren for dette og det er forventet at de vil legge frem en helhetelig strategi for helsenæringen i en egen Stortingsmelding våren 2019. Forventningene til dette arbeidet er store. Det bør de også være når man skal lage en strategi for det som er Norges raskest voksende næring.  

Men det er verd å stille spørsmålstegn med hvorfor det er så viktig at vi lykkes med akkurat dette i Norge. Kan vi ikke overlate ansvaret for å utvikle fremtidens medisinske løsninger til andre land? Har vi noe grunnlag for å bygge denne næringen i et land som tradisjonelt bygger næringsliv knyttet til våre naturressurser?

Jeg mener det er flere gode grunner til at Norge bør prioritere akkurat denne næringen. Den viktigste er at vi har mulighet til å skape verdier og trygge arbeidsplasser samtidig som vi bidrar til å løse de helseutfordringene vi står ovenfor. Vi har gode forutsetninger for å lykkes med dette, vi har en sterk helsesektor, vi har en høyt utdannet befolkning og vi har behov for å skape trygge høykompetansearbeidsplasser innen nye næringer. I tillegg har vi naturlige forutsetninger gjennom helseregistrene og biobankene. Mulighetene for digitale løsninger burde også være enorme gitt at vi er en av de landene i verden med høyest andel av befolkningen på internett.

Det har også noe å si hvor denne næringen blir utviklet. Skal vi lykkes med å skape verdens beste helsetjeneste for fremtiden må de som arbeider innenfor denne sektoren ha tilgang til nye innovative løsninger. Vi har sykepleiere, leger, hjelpepleiere og ansatte i norske sykehus som vet hva utfordringene er, de kjenner hvor skoen trykker og de ser hvor løsningene i fremtiden må komme. Det er disse vi må engasjere for å lykkes med å bygge en sterk helseindustri i Norge. Enkelt sagt kan man anta at norske selskaper produserer løsninger som passer til norske behov. I tillegg ligger det en enorm gevinst i at disse produktene blir testet ut på norske sykehus. Det vil bidra til at våre allerede sterke fagmiljøer kan ligge i front av internasjonal forskning, og dermed ha verdensledende kompetanse. Det kommer norske pasienter til gode.

På den andre siden er det avgjørende at vi har kunnskap om helsenæring og entreprenørskap dersom vi skal ta en ide fra sykehus eller akademia og ut til å bli en lovende oppstartsbedrift. Da trenger vi kompetanse som har global efaring, for i denne næringen er det global konkurranse fra første dag.

For å lykkes med å tilrettelegge for videre vekst i denne næringen må vi gjøre noen endringer, og AbbVie, Forskningsrådet og DnB arrangerte nylig et møte under Arendalsuka med helsenæring som tema. I møtet pekte vi på tre hovedutfordringer vi mener denne næringen har, nemlig tilgang på kapital, å bygge kvalitet i helsesektoren og å øke attraktiviteten for globale investeringer.

Tilgang til kapital er helt grunnleggende viktig for å lykkes med å bygge en kultur for entreprenørskap i Norge, få flere startups og bringe de gode ideene helt frem til pasientene. For å sikre at det er de gode ideene som når frem trenger vi kompetente investeringsmiljøer som både har kunnskap og midler til å løfte disse frem.

Det er bred enighet om at vi trenger innovasjoner for å løse de utfordringene helse-Norge står ovenfor, og at vi trenger en sterk helseindustri for å bringe disse innovasjonene til det norske markedet. Utfordringen er å vektlegge innovasjon i innkjøp uten at det går på bekostning av muligheten til å holde kostnadene nede. Vekting av kvalitet er viktig først og fremst for at pasienten skal få den beste behandlingen. I tillegg er det viktig på sikt. Hvis vi vektlegger kvalitet i innkjøpene våre i dag gir vi samtidig incentiver for hva det skal lønne seg å utvikle i fremtiden. Slik kan vi tilrettelegge for en forskningstung helsenæring som fokuserer på å bringe behandling av høyere kvalitet og innovasjoner til det norske markedet. Vi får det vi ber om, og hvis Norge ber om høyere kvalitet, og vekter det i innkjøpene vil vi få nettopp høyere kvalitet.

Det tredje temaet vi trakk opp er attraktivitet for gloable investeringer. Dette er viktig for norsk helsenæring fordi vi opererer i et globalt miljø. Dette er et sammensatt bilde, men det er ingen tvil om at viktige vurderinger som gjøres for globale investeringer er hvor det finnes verdensledende forskning, kultur for entreprenørskap, og der det finnes et marked for å få det endelige produktet ut til pasientene. Derfor blir et godt offentlig-privat samarbeid viktig, og en sterk innovasjonskultur både i offentlig og privat sektor. Under møtet i Arendal var det bred enighet om at det ligger et stort uutnyttet potensiale her.

Helsenæringen er i sterk vekst, og Norge har et stort potensiale innenfor denne næringen. Likevel er vi fremdeles under kritisk masse. Det trengs en tydelig satsing for at denne næringen skal kunne bli et bein å stå på for Norge i fremtiden. Derfor er det et viktig signal at Norges første stortingsmelding om helsenæring er på trappene.

Det er viktig at meldingen ser hele helsenæringen i sammenheng – helt fra akademisk forskning til globale aktører. Det er også viktig å ta innover seg at staten sitter rundt hele bordet, som eier av Universitetene, sykehusene, regulatoriske prosesser og innkjøper. Innkjøp på helse og spesielt på legemidler er i praksis et monopol som den norske stat driver, og derfor blir offentlig innkjøp mye viktigere, og mer førende for hvilken utvikling vi vil se i fremtiden på dette området enn på andre områder. Vår næring har potensialet til å være en bidragsyter for å løse morgendagens helseutfordringer, og det ønsker vi å bidra til.