Tillit - en vanskelig øvelse

Tillit er en vanskelig øvelse og brukes ofte i utredninger, taler og i strategier til ulike organisasjoner - også innen helsevesenet. Nettopp helsevesenet, med sin komplekse oppbygging, er en arena der tillit mellom pasienter og helseforetak, og også ved innføring av nye medisiner, bør stå sentralt. Gjeldende prioritetsmelding (2015-16) sier blant annet: Ny kunnskap, teknologi og behandling gjør det mulig å gi et stadig bedre tilbud. Å skape et godt, rettferdig og likeverdig fordelt helsetilbud innenfor rammene av de ressursene vi har krever tydelige prioriteringer. Klare verdier og krav til prioritering skaper effektive og forutsigbare systemer, og tillit hos pasientene og i befolkningen.

Vi ser nok noen tegn i tiden til at tilliten til helsemyndigheter og beslutningstakere er blitt kraftig redusert de siste årene. Ett eksempel er pasientoppropet fra 46 pasientorganisasjoner, med 102 000 underskrifter. Alle disse viste en tydelig mangel på tillit når det gjelder tilgang til den beste behandling og nye medisiner. Vi har bunadsgeriljaen som kjemper for å opprettholde både fødeavdelinger og lokale sykehus. Rett eller galt - denne bevegelsen viser også mistillit til myndigheter. Flere ledende onkologer skrev i inneværende år et innlegg i Aftenposten, der man adresserte manglende involvering av onkologene i beslutningsprosesser ved Nye Metoder, og uttrykte dermed manglende tillit.

PROBA-evalueringen av Nye Metoder påpeker nettopp mangel på tillit som et avgjørende punkt, og en av hovedutfordringene det bør gjøres noe med. De skriver også i sin rapport at en rekke andre utfordringer er knyttet til nettopp mangel på tillit. De beskriver mangel på tillit til Nye Metoder fra en rekke aktører som klinikere, legemiddelindustrien og fra pasientene. Videre konkluderer rapporten med at det foreligger en gjensidig mistillit, der blant annet faglige innspill er blitt oppfattet som fremheving av særinteresser.

I kjølvannet av PROBA-evalueringen ser vi en rekke tiltak fra ulike beslutningstakere, som regjeringens forslag til statsbudsjett med økte midler til Helseforetakene for bruk innen persontilpasset medisin, og også økte budsjetter til Legemiddelverket for å kutte ned behandlingstiden. Nye Metoder er i disse dager på studietur til Danmark for å lære av det danske systemet, som åpenbart fungerer mye bedre og raskere enn det norske. Men disse tiltakene inkluderer ikke et sentralt tema som tillit.

Hvordan skal man så opparbeide tillit? Forskning viser at tillit fører til åpen kommunikasjon og utveksling av informasjon, engasjement og innsatsvilje, fleksibilitet, læring, lettere konfliktløsning og høyere grad av samarbeid og ytelse.  Det er også en klar sammenheng mellom tillit og hvor god samhandlingen blir. Skal man bygge tillit blant en gruppe mennesker, må man sørge for at de i det minste har en genuin respekt for hverandre. Videre at de lytter til det de andre sier og tar det alvorlig. 

Finnes det da ikke lyspunkter? Jeg hadde gleden av å jobbe sammen med LMI og de fire fagdirektørene ved de regionale Helseforetakene for å løse den fastlåste «Compassionate Use»-saken. Prosessen tok tid, men etter hvert fant vi sammen ett felles mål og klarte å manøvrere oss mot dette. Jeg ser også at CONNECT, og samarbeid i de ulike arbeidsgruppene, bygger ny kultur for samarbeid og tillit. Her er alle aktørene innen onkologi samlet rundt samme bord med ett felles mål: Å gjøre Norge klart for presisjonsmedisin til nytte for pasientene. Et konkret eksempel er at industrien sammen med helseforetakene har løst finansiering av de såkalte ekspansjons-kohortene i IMPRESS-studien.

Avdøde allmen- og sosialmedisiner Per Fugelli skrev en gang, lett omskrevet fra en kjent bok:  «Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har tillit, da er jeg intet».