Tanker før Onkologisk Forum

Valget gav oss en ny regjering og nytt mannskap i Helse-og omsorgsdepartementet. Vår nye helseminister, Ingvild Kjerkol, er en erfaren helsepolitiker som har fått sektoren inn gjennom morsmelka med en mor som var sykepleier og en far som var psykolog. Nå er hun øverste ansvarlig for et departement administrativt ledet av mangeårig leder for Norges største helseregion, senere også leder for Beslutningsforum. Kjerkol har også en sjef som har hatt samme ministerpost som seg.
Interessant nok ble Nye Metoder innført av de regionale helseforetakene samme år som Jonas Gahr Støre var helseminister. Den gangen gikk Bent Høie, som senere har blitt sett på som en forsvarer av dagens organisering og Beslutningsforum, inn for å legge ned helseforetakene i kraft av rollen som Høyres helsepolitiske talsperson. Som helseminister introdusere Høie satsingen på «Pasientens helsetjeneste» og på hans vakt tok departementet tak både i utfordringer knyttet til persontilpasset medisin og den nedadgående trenden i antall kliniske studier. Det var klar tale fra Storting og Regjering om at utfordringene krever nye måter å jobbe på som hensyntar innovasjon og offentlig-privat-samarbeid.
Rett før regjeringsskiftet ble Norge kåret til å ha verdens beste helsevesen av den amerikanske stifelsesen The Commonwealth Fund. Hvordan i all verden skal den nye regjeringen toppe et slikt resultat?
Alle som kjenner sektoren og er interessert i helsepolitikk vet imidlertid at bildet ikke er rosenrødt og at det er nok av utfordringer å ta tak i.

Et grunnleggende problem er etter mitt skjønn gjennomføringskraften. Selv om det har kommet stallordre både fra Stortinget og fra Regjeringen om å prioritere persontilpasset behandling, viser innspill fra en rekke aktører til evalueringen av Nye Metoder at det ennå er en lang vei å gå. Rent konkret tenker jeg at saksbehandlingstiden må ned og klinisk kompetanse må styrkes i vurderingen av nye medisiner. Dette er en stor mangelvare i dag.
Med persontilpasset behandling har også kliniske studier endret seg. Vi har gått fra store fase 3-studier med overlevelse som endepunkt til mindre studier med andre effektendepunkter. Vi trenger å få på plass andre vurderingsmodeller, som inkluderer bruk av helsedata, og andre betalingsløsninger. CONNECT, som er et offentlig-privat samarbeid på flere plan innen kreft, ser nettopp på slike modeller med IMPRESS-studien som eksempel. Nylig godkjente Beslutningsforum et preparat med en såkalt «pay for performance»-modell. Dette er nye takter som lover godt! Jeg, og mange med meg, forventer at helseministeren aktivt følger opp evalueringsrapporten av Nye Metoder.

Kliniske studier er én måte pasienter kan få tilgang til ny, innovativ behandling på. Forrige regjering lanserte en nasjonal handlingsplan for kliniske studier. Planen inneholder mange gode elementer og er utarbeidet sammen med mange aktører ­- også legemiddelindustrien. Den nye regjeringen må følge opp planen med midler og konkrete handlinger og ikke minst synliggjøre initiativet for global legemiddelindustri. Det er stor kamp mellom de ulike landene for å tiltrekke seg gode kliniske studier og mange land ligger foran oss. Danskene ligger for eksempel fortsatt langt foran oss når det gjelder kliniske studier.

Parallelt med dette foreligger nå en høring om ny forskrift for den nye helsedataplattformen. Dette kan bli et viktig redskap for riktig bruk av helsedata og bidra til at vi tiltrekker oss kliniske studier.

EU har satt av 40 milliarder kroner til «Cancer Mission», et stort initiativ for å redusere både forekomst og overlevelse ved kreft, samt bedre livskvaliteten for pasienter som lever med kreft. Her håper jeg at både Regjeringen og hele det onkologiske miljøet kjenner sin besøkelsestid. Vi må gjøre det som er mulig for å sikre Norge en betydelig bit av potten. For min del, håper jeg at hvordan vi skal få dette til, blir en av de store snakkisene i gangene på Onkologisk Forum. For et aktivt fagmiljø kan være med på å påvirke ikke bare tilgang på midler fra «Cancer Mission», men hvorvidt de nye kostene i Helse- og omsorgsdepartementet bare slår inn åpne dører eller om vi under Ingvild Kjerkol vil se et taktskifte innen kreftforskning og behandling.