Sykehjemsbeboere får pub og nettbrett, men fysisk aktivitet er fortsatt mangelvare

På Verdens fysioterapidag 8. september løftet fysioterapeuter over hele verden fram eldres rett til en aktiv og uavhengig alderdom, og hva vi fysioterapeuter kan bidra med for å oppnå dette.

I forskrift om en verdig eldreomsorg som trådte i kraft i 2011, fremgår det at den eldre skal ha mulighet til å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Det slås også fast at omsorgen skal bidra til rehabilitering. Dette er det bred politisk enighet om, men likevel ser vi altfor mange eksempler på at verdighetsgarantien brytes. Og resultatet er at de eldre på sykehjem «visner hen» - ikke fordi vi ikke vet bedre, men fordi det verken er nok eller rett bemanning.

De siste årene har det vært fokus på hjemmebasert omsorg og hverdagsrehabilitering. Stadig flere eldre bor derfor hjemme, og dette er positivt så lenge de eldre som bor hjemme får de tjenestene de har behov for.  Som en følge av at eldre bor hjemme i større grad enn tidligere, blir det færre av de tradisjonelle sykehjemsplassene, de såkalte langtidsplassene. I nær halvparten av landets kommuner går tallet på sykehjemsplasser ned. I Oslo legger det nye byrådet ned 120 sykehjemsplasser i ett jafs, samtidig som vi ser med bekymring på at antall timer med praktisk hjelp i hjemmet synker. Langtidsoppholdene har de siste årene også gradvis blitt kortere. De som får sykehjemsopphold i dag er skrøpeligere enn tidligere, og har stort hjelpebehov. «Før ankom de sykehjemmet i taxi med koffert i hånda, i dag kommer de på båre i sykebil». Sykehjemmene fungerer som pleieinstitusjoner, der beboernes grunnleggende behov for bevegelse ikke blir ivaretatt.

Det er godt dokumentert at inaktivitet har mange negative fysiologiske, sosiale og psykologiske konsekvenser. Inaktivitet er en betydelig risikofaktor også for de eldste. For denne aldersgruppen er trening forbundet med redusert risiko for er rekke sykdommer, fall og bruddskader, og bedring av balanse, gangfunksjon og evne til å fungere selvstendig. Videre vet vi at trening kan ha effekt på blant annet depresjon, søvnkvalitet, kondisjon, styrke og balanse. De tre sistnevnte er nøkkelfaktorer som må være på plass for at vi skal klare å holde oss på beina. 

Kunnskapsgrunnlaget som fysioterapeuter bygger på når vi argumenterer for at også sykehjemsbeboere har behov for tilpasset fysisk aktivitet er overbevisende. En stor oversiktsstudie fra 2013 viste blant annet at fysisk rehabilitering bidrar til mindre funksjonshemming. En nordisk forskningsundersøkelse av funksjonsevnen hos beboere på sykehjem, viste at beboerne er skrøpelige og fysisk inaktive. De har dårlig muskelkraft, balanse og liten evne til å forflytte seg ved egen hjelp. Undersøkelsen viste videre at det er et stort potensial for helse- og treningseffekt hos de eldre, selv for de over 90 år. En tredje studie, utført av Telenius m.fl. ved Høgskolen i Oslo og Akershus i 2014, viser at rundt 80 prosent av eldre på sykehjem har demens, og at heller ikke de får den treningen som kan hjelpe dem. For demente har også stort utbytte av trening. Det har vist seg at den negative atferden som ofte kan finne sted for personer med demens blir redusert hos de som regelmessig deltar på ulike fysiske aktiviteter. Det ser også ut til at fysisk trening kan bedre kognitiv funksjon og evne til å utføre daglige aktiviteter hos denne gruppen. 

I forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene står det blant annet at brukerne skal få nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand.  Alle eldre som kommer på sykehjem bør derfor få en omfattende vurdering av funksjonen, slik at de kan få et eget tilpasset treningsopplegg. Det krever fagfolk med spesiell kompetanse. Fagfolk med kunnskap om eldres funksjon, helse og trening.

På tross av all kunnskap, får ikke de eldre på sykehjem muligheten til fysisk aktivitet og tilpasset trening. Dette skyldes nok ofte knappe ressurser og mangel på blant annet fysioterapeuter i tjenesten. Resultater fra studiene som er gjennomgått, viser at fysioterapeuter og ergoterapeuter er viktige aktører som kan bidra til opprettholdelse av fysisk funksjon hos beboere i sykehjem. Dersom sykehjemsbeboere skal få individuelt tilpasset trening for å bedre muskelstyrke, gangfunksjon og evne til fungere mest mulig selvstendig, er det derfor nødvending med flere fysioterapeuter som jobber med dette.

Senere i høst legger Regjeringen frem en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Der forventer vi at det også fokuseres på rehabilitering av eldre på sykehjem. Penger må dessuten følge med for at vakre ord skal omsettes til praksis. Forslaget fra stortingsrepresentantene Toppe og Greni i desember i fjor om å øremerke midler gjennom en nasjonal tilskuddsordning for å sikre stillinger på sykehjem som bidrar til økt aktivitet, bør derfor være et av tiltakene i Regjeringens opptrappingsplan.

Avslutningsvis vil jeg si at pub og nettbrett, som er de nye og populære tiltakene på sykehjem, er fine miljøskapende tiltak, men systematisk trening og rehabilitering gir nok likevel større gevinst når det gjelder eldres helse og funksjon. Derfor bør det prioriteres økte fysioterapiressurser først.