Styrk allmennmedisinsk forskning

Regjeringens forslag til neste års statsbudsjett er et skritt i riktig retning for de store, kroniske sykdommene og primærhelsetjenesten. Samtidig er det på langt nær nok for å redde fastlegekrisen og sikre pasienters liv og helse.

Stoffskifteforbundet, som representerer en pasientgruppe på omkring 250.000 nordmenn, er opptatt av en styrket fastlegeordning til det beste for alle pasienter, og er kritisk til regjeringens differensiering av pasienter og diagnoser. Vi mener statsbudsjettet ikke gjenspeiler kunnskapsbehovet i primærhelsetjenesten.

Prioritere pasientene

Norge investerer ti milliarder kroner til helseforskning hvert år, men kun fem prosent går til primærhelsetjenesten, ifølge Forskningsrådet. 250.000 nordmenn har en stoffskiftesykdom, og flertallet, i likhet med mange andre med en kronisk sykdom går hovedsakelig til fastlegen. Ifølge Menon Economics koster kronisk sykdom samfunnet flere hundre milliarder kroner årlig.

Etter vår oppfatning vil en betydelig økning til forskning i allmennmedisin på sikt redusere de kostnadene. Kunnskapsbehovet om de store, kroniske sykdommene er enormt, og vi mener derfor forskningsmidlene må prioriteres der det trengs mest; i primærhelsetjenesten.

Det er flere allmennmedisinske forskningsenheter i Norge som jobber for å fremme forskning innen allmennmedisin. Dette viktige arbeidet mener vi må styrkes betydelig. I statsbudsjettet foreslås en økning på 500.000 kroner til de allmennmedisinske forskningsenhetene, fra 16,5 millioner kroner til 17 millioner. Vi mener prioriteringene må gjenspeile behovet, og foreslår derfor en dobling til de allmennmedisinske forskningsenhetene tilsvarende 33 millioner, som benyttes til forskning på store sykdommer innen allmennmedisin.

En gledelig nyhet er at PraksisNett som legger til rette for at forskere får mulighet til å gjennomføre gode og kvalitetssikrede kliniske studier på pasienter i norsk allmennpraksis, kan komme inn på statsbudsjettet, og vi støtter dermed forslaget om 10 millioner til PraksisNett.

Derimot er økningen på 400.000 kr, fra 14,9 millioner i 2022 til 15,5 i 2023 altfor beskjeden for å styrke kunnskapsnivået innen kvinnehelse, og vi ser behovet for en langt større satsing på feltet.

Unngå verdisetting av diagnoser

Regjeringen foreslår å styrke fastlegeordningen med 690 millioner kroner i 2023, og med en helårsvirkning på 920 millioner. Vi anser det som et skritt i riktig retning for fastlegeordningen selv om vi på langt nær er i mål for at alle pasienter får bedre tid og derav behandling med sin fastlege. Vi støtter riktignok regjeringens anerkjennelse om kronikernes behov for økt tid med fastlegen, men er kritiske til en differensiering mellom diagnoser gjennom et risikojustert basistilskudd.

Av de totalt 690 millionene vil regjeringen bruke 480 millioner til å øke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år. Regjeringen ønsker å endre hvordan basisfinansieringen fordeles for å sikre at pasienter med store og langvarige behov skal få bedre oppfølging. Dette innebærer at en større andel av basisfinansieringen skal komme disse pasientene til gode.

Innrettingen av det risikojusterte basistilskuddet er et skritt i en gal og farlig retning, fordi det legger opp til en økonomisk verdisetting av diagnoser og kan, muligens utilsiktet skape et sykdomshierarki. Vi mener derfor at finansieringen rettes mot medisinsk aktivitet fremfor enkelte forhåndsdefinerte diagnoser.

Vi oppfordrer Stortinget til å vedta regjeringens foreslåtte økonomiske økning til fastlegeordningen, men samtidig avvise innretningen om risikojustert basistilskudd. Regjeringen, legene og pasientene bør her gå sammen i en dialog før eventuelle endringer, og vi inviterer herved til det.