Skal arbeidsevnen vår telle i møte med helsetjenesten?

Det virker forlokkende for noen: å ikke bare vurdere helsegevinsten, men også de samfunnsøkonomiske fordelene når nye legemidler og behandlingsmetoder tas i bruk. At det skal legges vekt på om en pasient kan bidra til statskassa gjennom å komme raskt tilbake i arbeid.

Men er det et slikt samfunn vi ønsker oss?

Det jeg syns er vakkert med Norge er at vi har bestemt at alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenesten. Det handler om likeverd mellom mennesker. Om verdiene vi er stolte av.

Det er fornuftig med en samfunnsøkonomisk vinkling når vi diskuterer hvor mye vi bruker på helse kontra andre områder som skole, politi og forsvar. Men når vi snakker prioritering innad i helsetjenesten er det mer problematisk.

I helsetjenesten har man en pott med penger det prioriteres ut fra. Når man vurderer om nye behandlinger skal dekkes av staten, vurderes forholdet mellom hvor nyttig behandlingen er og hvor mye den nye behandlingen koster sammenlignet med det behandlingstilbudet vi allerede har. Jo mer alvorlig sykdommen er, desto mer er staten villig til å betale.

I denne ligningen vurderes ikke eventuelle økonomiske gevinster eller tap knyttet til at folk går tilbake i arbeid etter behandlingen. Det spiller heller ingen rolle om pasienter som lever lenger takket være behandlingen, vil motta andre sosiale ytelser i framtiden.

Det er gode grunner til at vi prioriterer som vi gjør i Norge. Det er et viktig prinsipp at norske borgere skal motta likeverdige tjenester uavhengig av økonomi, sosial status, alder, kjønn og tidligere helse. Vi har nylig fått på plass de samme prinsippene for prioritering i kommunehelsetjenesten som vi har i spesialisthelsetjenesten. Det er et kjempesteg.

Skal vi legge vekt på pasienters framtidige arbeidsevne eller hvor mye det koster at en pasient lever lenger, vil vi snu opp ned på prinsippene våre.  I Sverige ble dette betegnet som i strid med prinsippet om menneskeverd. Derfor tar nabolandet vårt i praksis ikke lenger med de økonomiske gevinstene av at pasienter kan komme tilbake i arbeid. 

En vektlegging av arbeidsevne kan føre til at vi prioriterer de som kan arbeide fremfor uføre, barn,

ungdom og pensjonister.

Det mener jeg er vanskelig rent etisk.