Lill Sverresdatter Larsens blogg
Sammen redder vi liv. Sammen.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Det er gledelig at årets TV-aksjon i år går til Leger uten Grenser. En organisasjon som i et halvt århundre har drevet med humanitært helsearbeid i hele verden, ofte i konflikt- og kriseområder få andre har våget seg inn i. Det har de klart fordi de helt fra begynnelsen har forstått at slikt arbeid krever at ulike mennesker med forskjellig kunnskap, bakgrunn og profesjon må samarbeide for å lykkes.
Allerede fra de første årene inkluderte de frivillige i organisasjonen både leger, sykepleiere og annet helsepersonell. Hjelpearbeidere som jeg i min ungdomstid så opp til og ønsket å være en del av. Som sykepleierstudent var jeg helt sikker på at jeg skulle komme til å jobbe som sykepleier i nettopp Leger Uten Grenser. Den drømmen ble ikke oppfylt.
Heldigvis har veldig mange andre sykepleiere forfulgt akkurat det ønsket. For på tross av navnet, hver femte ansatt i Leger Uten Grenser er sykepleier. Over 90 % av de lokalt ansatte i de ulike landene organisasjonen jobber i, er sykepleiere[i].
I tillegg jobber det mange andre, viktige helsepersonellgrupper i Leger Uten Grenser. Jordmødre, ambulansearbeidere, farmasøyter, psykologer og laboratoriepersonell er noen av disse.
Akkurat som i vårt helsevesen så trengs det en hel rekke andre, ikke-medisinske profesjoner for å kunne gi helsehjelp, spesielt når hjelpen skal gis på utfordrende steder. Det trengs noen som har ansvar for logistikk, det trengs økonomer, det trengs elektrikere, det trengs rørleggere, det trengs ledere, koordinatorer og spesialister på bygg- og anlegg.
Navnet Leger Uten Grenser er egentlig litt misvisende. De ble stiftet av både leger og journalister. Det burde kanskje ha fått navnet Leger og Journalister Uten Grenser? Det kan hende at journalistene var litt beskjedne og ikke ville vises. Sannheten er at de også er avgjørende viktige for at en humanitær organisasjon som Leger Uten Grenser skal lykkes. Som formidlere av nyheter er de med på å forme folks bevissthet og villighet til å bidra, både ved å selv stille opp som feltarbeidere og ved å donere penger. Synliggjøring av konflikter, kriser og katastrofer skaper debatt. Helt fra starten har det vært et uttalt mål for organisasjonen å varsle verden om det de er vitne til i felt. Som Leger Uten Grenser skriver på egne hjemmesider: Færre dør når flere vet.
Det er ikke bare de 12 592 800 pasientkonsultasjonene som er imponerende. Det er like beundringsverdig hvordan organisasjonen gjennom over 50 år har bygd seg opp ved å satse på samarbeid mellom ulike fagfolk, gjort på en bærekraftig og samfunnsnyttig måte ved at en stor del av de ansatte er lokalt ansatt i eget land. Det er med på å bygge lokal kompetanse og stabile lokalsamfunn. De beste hjelpere er de som forstår den som trenger hjelp.
Leger Uten Grenser er også en arena for felles læring. Sammen redder vi liv, også gjennom at helsepersonell utenfra lærer av helsepersonell i landet de kommer til, både den medisinske og sykepleiekompetansen. Men også kulturell kompetanse. Leger Uten Grenser består av helsepersonell og andre fagfolk som er opptatt av at mennesker har lik verdi og lik rett til helsehjelp, og som vil gi sitt bidrag til at så mange som mulig får det.
Kanskje navnet egentlig burde vært «Kunnskapsrike, gode folk uten grenser»?
TV-aksjonen støtter alltid veldig gode formål, men akkurat i år er saken ekstra nær og kjær. Norsk Sykepleierforbund støtter aksjonen med 1 krone per medlem. Vi oppfordrer alle som har mulighet til det om å gi en donasjon – og håper at så mange som mulig stiller opp til en betydningsfull og grenseløs søndagstur som bøssebærer.
Slik kan vi som aldri reiste ut i feltarbeid selv også bidra. Vi er avgjørende for at alle de andre kan gjøre sin innsats i felten.
Sammen redder vi liv!
[i] https://msf.org.au/article/stories-patients-staff/nurses-without-limits