Politikerne har fått alt de ønsket seg i 2001

Er det lov å feire en lov? Jeg tar sjansen. 20 år er verd en oppmerksomhet.

2001 var de store helsereformenes år: Sykehusene blir statlige helseforetak - og Norge fikk en ny apoteklov.  Selv har jeg fulgt disse helsereformene tett: Først som ansatt i Norsk Medisinaldepot, deretter som leder for sykehusapotekene i Helse Sør-Øst, og de siste ti årene som leder for Apotekforeningen.  

Ny apoteklov 1. mars 2001 innebar en kraftig modernisering. Nå kunne alle eie apotek, utenom leger og legemiddelindustri. Et 400 år gammelt privilegium var over. Det ble fri etablering, riktignok under strenge myndighetssyrte rammer og vilkår. Kritiske røster var bekymret for hvordan det skulle gå med den faglige kvaliteten i apotek, og hvordan det vil gå med apotekene i distrikts-Norge.  

Så hvordan har det gått – 20 år etter? Har apotektilbudet blitt bedre eller dårligere?  Her er en oppsummering av noen milepæler, naturlig farget av de brillene jeg har på:

Flere apotekkjeder så raskt dagens lys, og de offentlig eide sykehusapotekene ble organisert i egne foretak. I tillegg ble det etablert flere frittstående apotek. Det skulle ikke gå mange år før kundene opplevde at det ble mange flere apotek, lengre åpningstider og kortere ventetider. Antallet farmasøyter som møter befolkningen i apotekene er doblet. Alle aktørene ble enige om å samarbeide om faglige bransjestandarder, og apotekfarmasøytene brukte mer av tiden til kundene, og mindre av tiden til administrative oppgaver på bakrommet. 

I 2005 blomstret legemiddelpolitikken. Det var en gryende politisk vilje til å gjøre noe med feil legemiddelbruk, som kostet samfunnet 5 milliarder kroner i året. Helseminister Ansgar Gabrielsen la frem Legemiddelmeldingen «Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk». Politikerne var opptatt av lavest mulig pris på legemidler, og innførte Trinnprissystemet som skulle redusere legemiddelkonstanedene til både pasientene og det offentlige. Dette systemet viste seg å være effektivt for å få ned prisene. Apotekene gjorde, og gjør fortsatt, en stor innsats for at systemet skulle fungere. 

I 2011 ble e-resept innført i Norge, og apotekene støttet dette med felles datasystem. I tillegg gikk apotekene sammen om å lage felles e-læringskurs for alle ansatte gjennom det nyetablerte selskapet Apokus.   

I 2015 ble en ny Legemiddelmelding lagt frem. Bent Høies motto var «Riktig bruk og bedre helse». Nå ble apoteket tydeligere definert som en del av helsetjenesten. Farmasøyten ble omtalt som en ressurs innen legemidler og bruken av dem, en kompetanse som må brukes bedre. «Riktig medisin fra helseministeren. Tiltakene i den nye legemiddelpolitikk peker i riktig retning» var min dom den gang.  Legemiddelmeldingen ble starten på etableringen av tjenestene Inhalasjonsveiledning og Medisinstart, begge tilbud som er gratis for pasientene. 

På høsten året etter besluttet Stortinget at det ble lov å handle reseptpliktige legemidler fra norske nettapotek. Apotekbransjen bestemme seg samme år for å gå sammen om et stort, nytt IT-system som blant annet skal tilrettelegge for fremtidige veiledningstjenester i apotek, og for å dele nødvendig informasjon mellom apotek og øvrig helsetjeneste.

I 2017 var det stor oppmerksomhet om et problem som kommer til å prege hverdagen for mange pasienter, apotek og nyhetsbildet fremover: Legemiddelmangelen økte kraftig. Apotekene gjør alt de kan, og løser de aller fleste problemene for kundene sine.  

For to år siden utarbeidet apotekbransjen et eget politisk posisjonsdokument. Dette forklarer hvordan apotekene kan bidra til at vi i Norge fortsatt har helsetjenester av høy kvalitet som er tilgjengelig for alle, også i fremtiden når behovene øker og ressursene kan bli knappere. 

Da landet stengte ned i mars i fjor, var apotekene åpne og tilgjengelige for pasientene. Helsepersonellet i apotek sto i førstelinjen overfor befolkningen. Midt under pandemien fikk farmasøyter rett til å rekvirere influensavaksiner. Kundene kunne gå rett på apoteket uten en resept fra lege for å vaksinere seg. Kundene mente at apotekets lange åpningstider, kort ventetid, trygge prosedyrer og godt opplært fagpersonale var gode grunner for å vaksiner seg i apoteket. Det ble satt nærmere 100 000 vaksiner i apotek.

Så hva innebærer disse milepælene?

De innebærer at 20 år med apotekloven har gitt så å si alt politikerne ønsket seg på vegne av samfunn og pasienter: En moderne, konkurransedyktig apotekbransje, som er lett tilgjengelig for befolkningen over hele det langstrakte landet vårt, yter god service, medvirker til riktig legemiddelbruk, bidrar til lave legemiddelpriser og har svært tilfredse kunder. Det er oppsummert min observasjon. Nå er apotekene og helsepersonellet som jobber der klare for å yte enda mer.